Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 289 oppslagsord

slekte

verb

Faste uttrykk

  • slekte på
    ligne på (av utseende eller vesen)
Artikkelside

slekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt slekt; fra lavtysk av slacht ‘slag, art’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tilhøre en stor slekt;
    • besøke slekt og venner;
    • være i slekt med
  2. Eksempel
    • gå i arv fra slekt til slekt;
    • den unge slekt
  3. i biologi: gruppe organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk;
    jamfør art og familie
Artikkelside

ris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rís n; fra gresk av orientalsk opphav

Betydning og bruk

  1. kornplante av slekta Oryza i gressfamilien;
    Oryza sativa
  2. korn av ris (1, 1)

Faste uttrykk

  • puffet ris
    riskorn kokt under høyt trykk slik at de har svellet ut og blitt sprø og lette
Artikkelside

rips 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin; fra arabisk

Betydning og bruk

  1. busk i slekta Ribes i ripsfamilien
  2. rødt eller hvitt bær av rips (2, 1)
Artikkelside

riske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk

Betydning og bruk

skivesopp i slekta Lactarius som inneholder melkesaft
Artikkelside

reseda

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av resedare ‘lindre, stille’

Betydning og bruk

plante av slekta Reseda med hvite eller grønngule blomster i klaser
Artikkelside

rapp 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gressplante av slekta Poa;
jamfør engrapp
Artikkelside

platan

substantiv hankjønn

Uttale

plataˊn

Opphav

av gresk platys ‘flat’

Betydning og bruk

tre av slekta Platanus med blader som ligner bladene på lønn (2 og bark som skaller av i store flak
Artikkelside

merovinger

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Merovech, konge over frankerne 451–458 og regnet som stamfaren til slekta

Betydning og bruk

medlem av en frankisk kongeætt fra folkevandringstiden som grunnla det frankiske riket
Artikkelside

pepper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt piparr; gjennom latin og gresk , fra et indoarisk språk

Betydning og bruk

  1. plante i slekta Piper med små, bærlignende steinfrukter med brennende smak
  2. krydder med sterk, brennende smak, særlig av fruktene fra pepper (1)
    Eksempel
    • krydre med salt og pepper;
    • malt pepper;
    • ha hel pepper i fårikålen
  3. i overført betydning: kritikk, skjenn, refs
    Eksempel
    • de fikk mye pepper for håndteringen av saken

Faste uttrykk

  • dit pepperen gror
    langt bort;
    pokker i vold
  • hvit pepper
    mildt krydder av modne frukter av Piper nigrum
  • rød pepper
    krydder av kajennepepper
  • spansk pepper
  • svart pepper
    skarpt krydder av umodne frukter av Piper nigrum
Artikkelside
Side 1 av 29