Artikkelside

Bokmålsordboka

merovinger

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en merovingermerovingerenmerovingeremerovingerne

Opphav

etter navnet til Merovech, konge over frankerne 451–458 og regnet som stamfaren til slekta

Betydning og bruk

medlem av en frankisk kongeætt fra folkevandringstiden som grunnla det frankiske riket