Bokmålsordboka
rips 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rips | ripsen | ripser | ripsene |
Opphav
gjennom middelalderlatin; fra arabiskBetydning og bruk
(røde eller hvite bær av) busk av slekta Ribes i sildrefamilien
Eksempel
- hagerips, villrips