Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rukke 2

verb

Betydning og bruk

rynke (, skrukke (

Eksempel

rukke skallen

rukke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hrukka

Betydning og bruk

rynke (, skrukk

Eksempel

ha rukker i ansiktet

rukkete, rukket

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ansiktet var furet og rukkete

rugle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør i dialekter rukle, av rukke

Betydning og bruk

Eksempel

glasset var fullt av rugler