Bokmålsordboka
rukkete, rukket
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
rukket | rukket | rukkete | rukkete |
rukkete | rukkete |
Opphav
av rukke (1Betydning og bruk
rynkete, skrukkete
Eksempel
- ansiktet var furete og rukkete
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
rukket | rukket | rukkete | rukkete |
rukkete | rukkete |