Bokmålsordboka
rukkete, rukket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rukket | rukket | rukkete | rukkete |
| rukkete | rukkete | ||
Opphav
av rukke (1Betydning og bruk
rynkete, skrukkete
Eksempel
- ansiktet var furete og rukkete
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rukket | rukket | rukkete | rukkete |
| rukkete | rukkete | ||