Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

putte

verb

Opphav

jamfør engelsk put

Betydning og bruk

  1. stikke eller legge (i noe)
    Eksempel
    • putte noe i lomma;
    • hun putter ballen i mål
  2. plassere
    Eksempel
    • bli puttet i fengsel;
    • de har puttet millioner inn i selskapet
  3. i golf: slå put
    Eksempel
    • putte i hull tre
Artikkelside

urne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

latin urna

Betydning og bruk

  1. beholder til å oppbevare en avdøds aske og eventuelle beinrester i
  2. beholder til å putte stemmesedler i
    Eksempel
    • valgurne
Artikkelside

stappe 2

verb

Opphav

norrønt stappa; samme opprinnelse som stampe (3

Betydning og bruk

  1. pakke hardt sammen og fylle eller tette noe
    Eksempel
    • de stappet mose i veggsprekkene;
    • stappe klærne i ryggsekken
  2. fylle med noe en pakker hardt sammen;
    Eksempel
    • stappe pipa
  3. putte eller stikke gjennom en åpning
    Eksempel
    • han stapper hendene i lomma
  4. røre sammen;
    Eksempel
    • stappe potetene i sausen

Faste uttrykk

  • stappe i seg
    spise store mengder i full fart
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker
  2. smal åpning
    Eksempel
    • putte brevet i sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikke kunne fullføre en plan;
    jamfør sprekke (4)
    Eksempel
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km;
    • stoffmisbrukeren var redd for en ny sprekk
  4. det at en plan, en beregning eller lignende slår feil
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel

Faste uttrykk

  • slå sprekker
    i ferd med å ryke
    • samholdet slår sprekker
Artikkelside

smyge

verb

Opphav

norrønt smjúga

Betydning og bruk

  1. ta seg fram på en forsiktig måte;
    krype, smette
    Eksempel
    • hun smyger under dyna;
    • en katt kommer smygende
  2. i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
    Eksempel
    • han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
  3. innsmigre seg;
    Eksempel
    • jeg smyger ikke for en slik en som deg
    • brukt som adjektiv:
      • en smygende stemme
  4. trekke, dra, putte
    Eksempel
    • smyge anorakken over hodet;
    • smyge hånden ned i lomma

Faste uttrykk

  • smyge seg
    bevege seg forsiktig (nesten upåaktet);
    liste seg
    • smyge seg inntil noen;
    • smyge seg langs veggen;
    • hun smyger seg inn gjennom kjellervinduet;
    • han smøg seg bort
Artikkelside

mate

verb

Betydning og bruk

  1. putte mat i munnen på;
    gi mat;
    fôre
    Eksempel
    • mate spedbarnet med skje;
    • pasienten må mates;
    • hun mater hønene
  2. forsyne med materiale, råstoff eller lignende
    Eksempel
    • mate en datamaskin med opplysninger

Faste uttrykk

Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

veske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veski, fra lavtysk; beslektet med vadsekk

Betydning og bruk

beholder av skinn, tekstil, plast eller lignende med håndtak, brukt til å bære med seg mindre gjenstander;
liten bag;
taske;
mappe
Eksempel
  • putte varene i veska;
  • lete etter nøklene i veska;
  • legge dokumentene i veska
Artikkelside

vattdott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør vatt (1)
Eksempel
  • putte vattdotter i ørene
Artikkelside

stikling

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av stecken ‘stikke, putte’

Betydning og bruk

  1. liten gren eller kvist som settes i jorda for å gro
Artikkelside
Side 1 av 2