Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

provosere

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Betydning og bruk

  1. få til å skje;
    Eksempel
    • provosere fram en avgjørelse i en sak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
    Eksempel
    • jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
    • brukt som adjektiv:
      • butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
      • han var så provosert at han slo i bordet

egle opp

Betydning og bruk

provosere fram reaksjon;
hisse opp;
erte opp;
Sjå: egle
Eksempel
  • artisten egler opp publikum;
  • ungdommer som egler hverandre opp

be om bråk

Betydning og bruk

forårsake bråk;
Sjå: be
Eksempel
  • ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk

passe seg for

Betydning og bruk

ta seg i vare for;
Sjå: passe
Eksempel
  • en må passe seg for hva en sier;
  • jeg passet meg for å provosere

vende det andre kinnet til

Betydning og bruk

(etter Matt 5,39) ikke la seg provosere;
Sjå: kinn

ryste

verb

Opphav

norrønt hrysta og hrista

Betydning og bruk

  1. skremme opp;
    forferde, sjokkere
    Eksempel
    • nyheten rystet dem i grunnvollene;
    • hendelsen rystet hele bygda;
    • de ønsker bare å ryste og provosere
    • brukt som adjektiv:
      • han var dypt rystet
  2. Eksempel
    • jordskjelvet rystet hele regionen
  3. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    Eksempel
    • hun rystet på hodet

kinn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kinn

Betydning og bruk

  1. hver av de to sideflatene i ansiktet
    Eksempel
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe noen på kinnet;
    • være rød i kinnene;
    • hun har fått farge i kinnene;
    • kinnene glødet
  2. særlig brukt i stedsnavn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikke la seg provosere

diplomatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder diplomati (1) og diplomater
    Eksempel
    • diplomatiske særrettigheter;
    • diplomatiske kilder;
    • ha diplomatisk status;
    • land som Norge har diplomatisk forbindelse med
  2. som opptrer klokt og smidig og på den måten unngår å såre, provosere eller utløse en konflikt
    Eksempel
    • et diplomatisk svar;
    • hun er ikke videre diplomatisk
    • brukt som adverb:
      • opptre diplomatisk

Faste uttrykk

  • diplomatisk immunitet
    rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter;
    eksterritorialrett

provoserende

adjektiv

Opphav

av provosere

Betydning og bruk

som framkaller en reaksjon;
som skaper irritasjon
Eksempel
  • et provoserende spørsmål

provo

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk provoceren ‘provosere’

Betydning og bruk

kortform av provokatør, særlig brukt om opprørsk ungdom i slutten av 1960-årene