Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

rankingrenn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skirenn som gir poeng til rankingliste

dele poeng

Betydning og bruk

i idrett: spille uavgjort;
Se: poeng

poengløs, poenglaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et poengløst fotballag
  2. Eksempel
    • en kjedelig og poengløs film

poengplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i konkurranse: plassering som gir poeng

tape på poeng

Betydning og bruk

tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting);
Se: poeng, tape

vinne/seire på poeng

Betydning og bruk

vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting);
Se: poeng

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

nestemann

substantiv hankjønn

Opphav

av neste (2

Betydning og bruk

person som følger like etter en annen i en rekkefølge
Eksempel
  • han ligger to poeng foran nestemann på lista