Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

plukker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som plukker
Eksempel
  • plukkerne starter grytidlig om morgenen i jordbæråkeren

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

plukk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å plukke;
jamfør selvplukk
Eksempel
  • plukk av bær og sopp

plukke opp

Betydning og bruk

Se: plukke
  1. ta opp noe (med hendene)
    Eksempel
    • de plukker opp legoklossene
  2. ta med seg (i kjøretøy eller båt)
    Eksempel
    • plukke opp passasjerer
  3. lære seg;
    ta til seg
    Eksempel
    • være flink til å plukke opp nye ideer

molteplukker, multeplukker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som plukker molter

jordbærplukker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som plukker jordbær

sanker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. en som sanker, plukker
    Eksempel
    • bærsanker
  2. Eksempel
    • jegere, fangstmenn og sankere

bærplukker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å plukke bær med

bærtur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tur (1, 2) der en plukker bær (1, 1)
Eksempel
  • dra på bærtur i skogen om høsten

Faste uttrykk

  • være på bærtur
    være på villspor;
    være langt vekke fra der en skal være
    • ledelsen er helt på bærtur i denne saken!
    • motstanderne skåret fordi keeperen var på bærtur i feltet

bærtue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • finne de beste bærtuene når en plukker blåbær