Bokmålsordboka
selvplukk, sjølplukk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en selvplukk | selvplukken | selvplukker | selvplukkene |
en sjølplukk | sjølplukken | sjølplukker | sjølplukkene |
Opphav
av plukk (1Betydning og bruk
det å plukke bær eller frukt til seg selv mot betaling
Eksempel
- selvplukk av jordbær