Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5287 oppslagsord

personal

adjektiv

Betydning og bruk

i sammensetninger: som angår en person;
personlig (1)
i litteraturvitenskap: preget av én eller flere personer i et verk;
til forskjell fra autoral

Artikkelside

PIN-kode

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av engelsk PIN, forkortelse for Personal Identification Number

Betydning og bruk

passord som består av tall, brukt til å bekrefte identiteten til brukeren av for eksempel et bankkort

Artikkelside

pc, PC

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, forkorting for personal computer

Betydning og bruk

liten datamaskin beregnet på én bruker;

personlig datamaskin

Eksempel

bærbare og stasjonære pc-er

Artikkelside

autoral

adjektiv

Uttale

æutoraˊl

Opphav

av latin autor ‘opphavsman’; jamfør -al (

Betydning og bruk

i litteraturvitenskap: preget av forfatteren;

til forskjell fra personal (2)

Eksempel

en autoral forteller

Artikkelside

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; fra latin

Betydning og bruk

individ;
enkeltmenneske
Eksempel
- bilen har plass til fem personer
skikkelse i film, roman eller lignende
- - biperson
  - hovedperson
i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
rettssubjekt;
jamfør juridisk person
i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
Eksempel
- pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall
- - førsteperson
  - andreperson
  - tredjeperson

Faste uttrykk

andre person
grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
‘du’ er 2. person entall
første person
grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
‘vi’ er 1. person flertall
i egen person
selv;
uten stedfortreder
statsråden kom i egen person
tredje person
grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall

Artikkelside

bekjentskap

substantiv intetkjønn

Uttale

bekjenˊtskap

Opphav

etter tysk Bekanntschaft

Betydning og bruk

det å kjenne eller bli kjent med noe eller noen
Eksempel
- den nye bilmodellen er et spennende bekjentskap;
- barytonen var et nytt bekjentskap for operapublikumet
person en kjenner;
bekjent (2)
Eksempel
- møte et gammelt bekjentskap;
- tilfeldige bekjentskaper;
- ha bekjentskaper i den politiske ledelsen;
- få jobb gjennom bekjentskaper

Faste uttrykk

stifte bekjentskap med
bli kjent med
stifte bekjentskap med rettsapparatet i et annet land

Artikkelside

bekjent

adjektiv

Uttale

bekjenˊt

Opphav

fra lavtysk; av bekjenne

Betydning og bruk

som en kjenner til;
kjent
Eksempel
- gjøre seg bekjent med noe eller noen
brukt som substantiv: person som en kjenner;
kjenning (2
Eksempel
- en bekjent av meg;
- mange av mine bekjente deltok på møtet

Faste uttrykk

meg bekjent
etter hva jeg vet;
så vidt jeg vet
det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
som bekjent
som alle vet
en får som bekjent bare én barndomstid
så vidt meg bekjent
etter hva jeg vet;
så vidt jeg vet
så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
være bekjent av
kunne forsvare uten skam;
kunne stå for
en holdning vi ikke kan være bekjent av;
føre en politikk vi kan være bekjent av