Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden
Artikkelside

nordiske grener

Betydning og bruk

i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
til forskjell fra alpine grener;
Artikkelside

urnordisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

felles nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som de nåværende nordiske språkene har utviklet seg fra
Eksempel
  • ordet fins i urnordisk
Artikkelside

viking 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr; jamfør viksk

Betydning og bruk

  1. nordisk, sjøfarende kriger eller handelsmann fra vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene herjet både i vesterveg og i austerveg;
    • svenske vikinger;
    • vikinger plyndret klosteret på Lindisfarne
  2. fellesbetegnelse for befolkningen i Norden i vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene bygde avanserte skip
  3. i overført betydning: hardfør person
    Eksempel
    • han er en viking som bader i sjøen året rundt
Artikkelside

ving 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wing, opprinnelig lånt fra nordisk; samme opprinnelse som vinge

Betydning og bruk

  1. i lagidrett: kantspiller
    Eksempel
    • spille ving;
    • høyre ving
  2. del av banen nærmest sidelinjene
    Eksempel
    • spille på vingen;
    • skjære inn fra vingen
  3. underavdeling av en skvadron (1)
Artikkelside

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;
Artikkelside

skilling 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, trolig fra lavtysk eller gammelengelsk; kanskje beslektet med skjold (2

Betydning og bruk

  1. tidligere nordisk myntenhet
    Eksempel
    • fra 1816 gikk det 120 skilling på en spesidaler
  2. pengestykke
    Eksempel
    • tre blanke skillinger
  3. penger
    Eksempel
    • tjene noen skillinger;
    • bruke skilling

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside

skalp

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, lånt fra nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’

Betydning og bruk

  2. avflådd hodehud med hår, tidligere brukt som trofé i noen kulturer

Faste uttrykk

  • ta skalpen på
    vinne over;
    ta knekken på
    • de tok skalpen på seriemesterne
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. myntenhet verdt 1/100 krone
    Eksempel
    • i 1972 kostet en liter bensin en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt ⅛ mark
  3. brukt som etterledd: gods, eiendom;
    i ord som løsøre og skattøre

Faste uttrykk

  • ikke et øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • jeg betalte ikke et øre;
    • vi eide ikke et øre
  • ikke verdt fem øre
    uten verdi
    • avtalen er ikke verdt fem øre;
    • det er ikke verdt fem øre
  • på øret
    nøyaktig
    • det stemmer på øret
Artikkelside

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av mannsnavnet Nils

Betydning og bruk

  1. i nordisk folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
    Eksempel
    • sette ut grøt til nissen
  2. nedsettende: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Eksempel
    • din nisse!
    • dere er noen ordentlige nisser
  3. Eksempel
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt
Artikkelside