Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. skandinavisk mynt(enhet), = ¹⁄₁₀₀ krone
    Eksempel
    • det er ikke verdt to, fem øreingenting;
    • ikke en eller et øreingenting;
    • en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt mark
  3. om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie

Faste uttrykk

  • på øret
    nøyaktig
    • det stemmer på øret

nordiske grener

Betydning og bruk

i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
til forskjell fra alpine grener;
Sjå: nordisk

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;
Sjå: nordisk

bachelorgrad

substantiv hankjønn

Opphav

av bachelor

Betydning og bruk

lavere akademisk grad (1, 2) ved universiteter og høgskoler
Eksempel
  • bachelorgrad i nordisk

ministerråd 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

råd (4, 3) av ministre fra flere land
Eksempel
  • Nordisk ministerråd

urnordisk

adjektiv

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

  1. ekte, opprinnelig nordisk
    Eksempel
    • i urnordisk tid
  2. som hører til det fellesnordiske språket som de nåværende nordiske språk har utviklet seg fra
    Eksempel
    • urnordisk språk;
    • urnordiske runeinnskrifter
    • som substantiv:
      • studere urnordisk

middelalder

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Mittelalter

Betydning og bruk

  1. i europeisk historie: tiden mellom antikken og moderne tid, ca. år 500–1500

Faste uttrykk

  • nordisk middelalder
    tiden fra ca. år 1000 til reformasjonen

normanner

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; samme opprinnelse som nordmann

Betydning og bruk

  1. nordisk viking som herjet i Vest-Europa, særlig i Frankrike
  2. etterkommer etter nordiske vikinger i Normandie

ving 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wing, opphavlig lånt fra nordisk; samme opprinnelse som vinge (1

Betydning og bruk

  1. i fotball og lignende: ytreløper
    Eksempel
    • spille ving;
    • høyre ving
  2. del av banen nærmest sidelinjene
    Eksempel
    • spille på vingene
  3. enhet (på seks fly) i en skvadron