Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden

nordiske grener

Betydning og bruk

i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
til forskjell fra alpine grener;

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;

skilling 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, trolig fra lavtysk eller gammelengelsk; kanskje beslektet med skjold (2

Betydning og bruk

  1. tidligere nordisk myntenhet
    Eksempel
    • fra 1816 gikk det 120 skilling på en spesidaler
  2. pengestykke
    Eksempel
    • tre blanke skillinger
  3. penger
    Eksempel
    • tjene noen skillinger;
    • bruke skilling

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store

skalp

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, lånt fra nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’

Betydning og bruk

  1. avflådd hodehud med hår, tidligere brukt som trofé i noen kulturer

Faste uttrykk

  • ta skalpen på
    vinne over;
    ta knekken på
    • de tok skalpen på seriemesterne

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. myntenhet verdt 1/100 krone
    Eksempel
    • i 1972 kostet en liter bensin en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt mark
  3. brukt som etterledd: gods, eiendom;
    i ord som løsøre og skattøre

Faste uttrykk

  • ikke et øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • jeg betalte ikke et øre;
    • vi eide ikke et øre
  • ikke verdt fem øre
    uten verdi
    • avtalen er ikke verdt fem øre;
    • det er ikke verdt fem øre
  • på øret
    nøyaktig
    • det stemmer på øret

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av mannsnavnet Nils

Betydning og bruk

  1. i nordisk folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
    Eksempel
    • sette ut grøt til nissen
  2. nedsettende: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Eksempel
    • din nisse!
    • dere er noen ordentlige nisser
  3. Eksempel
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt

middelalder

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Mittelalter

Betydning og bruk

  1. i europeisk historie: tiden mellom antikken og moderne tid, ca. år 500–1500

Faste uttrykk

  • nordisk middelalder
    tiden fra ca. år 1000 til reformasjonen

væring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt væringi, væringr

Betydning og bruk

nordisk kriger som i vikingtiden tok seg tjeneste i Russland eller hos keiseren i Konstantinopel
Eksempel
  • mange av væringene var svensker

vennskapskommune

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i Norden: kommune i et annet nordisk land som en kommune etter avtale har vennskapelig forbindelse med;
jamfør vennskapsby