Avansert søk

267 treff

Bokmålsordboka 267 oppslagsord

nederlandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

vestgermansk (2 språk hovedsakelig brukt i Nederland, den nordlige og vestlige delen av Belgia og den nordligste delen av Frankrike;
jamfør flamsk (1

nederlandsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Nederland og nederlendere

snultre

verb

Opphav

kanskje sammenheng med nederlandsk snollen ‘snuse’

Betydning og bruk

  1. stikke seg bort
    Eksempel
    • snultre unna

snop

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra nederlandsk; jamfør snope

Betydning og bruk

søte saker;
Eksempel
  • spise mye snop

ters 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk teer(t)s

Betydning og bruk

liten trekloss som brukes som stopper i øyet (1 på et tau eller til å utvide et slikt øye

svaber

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk, beslektet med i dialekter svabbe ‘plaske’

Betydning og bruk

  1. lang kost av opptrevlet tauverk eller lignende som brukes til å rengjøre dekk (1) og store gulv med
  2. langkost med nal eller lignende til å rengjøre gulv med

ropert

substantiv hankjønn

Opphav

etter nederlandsk

Betydning og bruk

traktformet lydforsterker til å rope i

stiple

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk, av stip ‘punkt’

Betydning og bruk

merke av eller markere med korte streker
Eksempel
  • stiple en linje til å klippe etter
  • brukt som adjektiv:
    • en stiplet linje

stinte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk eller nederlandsk

Betydning og bruk

stillas

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk; av stellen ‘stille’

Betydning og bruk

  1. oppbygning av tre eller stålrør til å stå på, særlig brukt under bygge- og reparasjonsarbeider i høyden utendørs
  2. oppbygd tilløp i en hoppbakke