natur
substantiv hankjønn
Opphav
av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúraBetydning og bruk
- landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
Eksempel
- ren og uberørt natur;
- Norges natur;
- komme seg ut i naturen;
- ta vare på naturen
- den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;i motsetning til den åndelige eller indre verden
Eksempel
- naturens lover
- noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;motsatt kultur
Eksempel
- tilbake til naturen;
- kamp mellom natur og kultur
- medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;vesen, egenart, drift (3);jamfør menneskenatur
Eksempel
- menneskets natur
- karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
Eksempel
- være engstelig av natur
Faste uttrykk
- ligge i sakens naturvære gitt av naturlige forhold
- det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
- tre av på naturens vegnetrekke seg tilbake for å gå på do