Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
115 treff
Bokmålsordboka
115
oppslagsord
nøye
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǿgja(st)
, av
nógr
;
jamfør
nok
(
1
I)
Faste uttrykk
nøye seg
ta til takke
;
slå seg til tåls
;
nøyes
nøye seg med det en får
Artikkelside
nøye
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
nouwe
‘smal, nøye’
Betydning og bruk
nær, intim
Eksempel
språk og tanke står i
nøye
forhold til hverandre
;
det er nøye sammenheng mellom …
brukt som
adverb
:
være knyttet
nøye
sammen
grundig, inngående, omhyggelig
Eksempel
ha
nøye
kjennskap til noe
brukt som
adverb
:
tenke seg nøye om
;
passe
nøye
på
;
de tok det ikke så nøye
streng, pirkete
Eksempel
læreren vår er så
nøye
;
være
nøye
på det
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klókr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som har god forstand
;
forstandig
, klartenkt
Eksempel
en
klok
person
;
hesten er et
klokt
dyr
;
en
klok
avgjørelse
;
hun har et klokt hode
brukt som adverb:
handle klokt
som har mye kunnskap
;
lærd
,
kunnskapsrik
,
vis
(
2
II
, 1)
Eksempel
søke råd hos et klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft
;
normal
(
2
II
, 2)
,
vettig
Eksempel
han kan ikke være riktig
klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
prøve å bli klok på et spill
;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt
;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring
eller lignende
)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside
årvåken
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
árvakr
,
opprinnelig
‘tidlig våken’, av
ár
‘tidlig’ og
vakr
‘våken’
Betydning og bruk
som følger nøye med
;
våken
(2)
,
oppmerksom
(1)
Eksempel
politiet har bedt folk være årvåkne
;
et årvåkent blikk
Artikkelside
granngivelig
adverb
Opphav
beslektet
med
grann
(
2
II)
Betydning og bruk
faktisk
,
nøye
(
1
I
, 2)
,
tydelig
Eksempel
det hørtes
granngivelig
slik ut
;
jeg husker
granngivelig
at hun sa det
;
slik ser det
granngivelig
ut
Artikkelside
vel
3
III
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
betydning
1–5, trykklett i
betydning
6–8
;
trolig
beslektet
med
vilje
Betydning og bruk
godt
(
1
I)
,
bra
Eksempel
være
vel
og bra
;
gjøre
vel
mot noen
;
vel
bekomme!
vel
møtt!
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
stå
vel
til
nøye
(
1
I)
,
grundig
Eksempel
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
vente både
vel
og lenge
;
talen var
vel
lang
–
i lengste laget
;
50 kg og
vel
så det
;
vel
hundre deltakere
–
litt over hundre
;
lønnen var
vel
fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
vel
, så sier vi det slik
;
ja
vel
, som du vil
;
vel
, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
for å uttrykke det sannsynlige:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
i utrop:
det kan da
vel
aldri være dyrlegen!
Faste uttrykk
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet
;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
sindig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
sinn
Betydning og bruk
rolig og behersket
;
stø, traust
Eksempel
være erfaren og
sindig
;
hun så
sindig
på saken
;
gå med rolige,
sindige
bevegelser
nøye gjennomtenkt
;
klok, forstandig
Eksempel
styre landet på en sindig måte
brukt som etterledd i
sammensetninger
: med slikt
sinn
(2)
som førsteleddet sier
i ord som
egensindig
skarpsindig
tungsindig
Artikkelside
nøyaktig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
noch
(
h
)
aftig, nochachtig
‘tilstrekkelig’
;
beslektet
med
nøye
(
1
I)
Betydning og bruk
helt korrekt
;
presis
Eksempel
oppgi
nøyaktig
adresse
;
en
nøyaktig
etterligning
brukt som
adverb
: akkurat, nettopp
Eksempel
klokka er
nøyaktig
fire
;
det er
nøyaktig
hva jeg mener
grundig, omhyggelig
Eksempel
være
nøyaktig
i arbeidet sitt
;
nøyaktige
undersøkelser
Artikkelside
fornøyd
,
fornøgd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
perfektum partisipp
av
fornøye
;
beslektet
med
nøye
(
2
II)
Betydning og bruk
som finner omstendighetene tilfredsstillende
;
glad
(
2
II)
,
tilfreds
Eksempel
han blir aldri
fornøyd
;
blid og
fornøyd
;
si seg
fornøyd
med resultatet
;
være
fornøyd
med lite
;
fornøyde
kunder
som har fått nok
;
lei
(
4
IV
, 3)
Eksempel
hun er
fornøyd
av hele greia
;
han begynner å bli fornøyd nå
Artikkelside
kresen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
krás
‘velsmakende rett’
Betydning og bruk
som bare liker enkelte typer mat
;
vanskelig i matveien
Eksempel
kresne barn som ikke spiser fisk
kritisk og nøye når det gjelder å velge, godta eller verdsette noe
Eksempel
kresne kunder
;
han er kresen på musikk
;
et
kresent
utvalg
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100