Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

myntenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hovedmynt i et pengesystem
Eksempel
  • myntenheten i Storbritannia er pund

skilling 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, trolig fra lavtysk eller gammelengelsk; kanskje beslektet med skjold (2

Betydning og bruk

  1. tidligere nordisk myntenhet
    Eksempel
    • fra 1816 gikk det 120 skilling på en spesidaler
  2. pengestykke
    Eksempel
    • tre blanke skillinger
  3. penger
    Eksempel
    • tjene noen skillinger;
    • bruke skilling

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store

pund

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt pund; av latin pondus ‘vekt’

Betydning og bruk

  1. eldre norsk vektenhet, særlig brukt om skålpund
  2. myntenhet i Storbritannia og flere andre land
    Eksempel
    • 1 pund = 100 pence i Storbritannia;
    • 1 pund = 100 pjaster i Egypt, Sudan, Libanon og Syria

Faste uttrykk

  • forvalte sitt pund
    • bruke de evnene og midlene en har, best mulig
      • fotballaget har forvaltet sitt pund godt
    • forvalte midler en er betrodd
      • arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. myntenhet verdt 1/100 krone
    Eksempel
    • i 1972 kostet en liter bensin en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt mark
  3. brukt som etterledd: gods, eiendom;
    i ord som løsøre og skattøre

Faste uttrykk

  • ikke et øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • jeg betalte ikke et øre;
    • vi eide ikke et øre
  • ikke verdt fem øre
    uten verdi
    • avtalen er ikke verdt fem øre;
    • det er ikke verdt fem øre
  • på øret
    nøyaktig
    • det stemmer på øret

krone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

yen

substantiv hankjønn

Uttale

jenn

Opphav

gjennom japansk, fra kinesisk ’rund ting, dollar’

Betydning og bruk

myntenhet i Japan

sveitserfranc

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

myntenhet i Sveits;

spesidaler

substantiv hankjønn

Opphav

av latin species ‘art, slag’, opprinnelig daler in specie ‘daler i ett myntstykke’ til forskjell fra daler kurant ‘daler i småmynt’

Betydning og bruk

dansk-norsk myntenhet fra 1600-tallet til 1874

tolar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

myntenhet i Slovenia
Eksempel
  • 1 tolar = 100 stotinov

zloty

substantiv hankjønn

Uttale

slåti

Opphav

polsk, av zloto ‘gull’

Betydning og bruk

myntenhet i Polen
Eksempel
  • 1 zloty = 100 groszy