Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
54 treff
Bokmålsordboka
54
oppslagsord
myntenhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hovedmynt i et pengesystem
Eksempel
myntenheten
i Storbritannia er pund
Artikkelside
skilling
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skillingr
,
trolig
fra
lavtysk
eller
gammelengelsk
;
kanskje
beslektet
med
skjold
(
2
II)
Betydning og bruk
tidligere nordisk myntenhet
Eksempel
fra 1816 gikk det 120 skilling på en spesidaler
pengestykke
Eksempel
tre blanke skillinger
penger
Eksempel
tjene noen
skillinger
;
bruke
skilling
Faste uttrykk
spare på skillingen og la daleren gå
være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside
pund
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pund
;
av
latin
pondus
‘vekt’
Betydning og bruk
eldre norsk vektenhet, særlig brukt om
skålpund
som etterledd i ord som
bismerpund
lispund
skippund
myntenhet i Storbritannia og flere andre land
Eksempel
1
pund
= 100 pence i Storbritannia
;
1
pund
= 100 pjaster i Egypt, Sudan, Libanon og Syria
Faste uttrykk
forvalte sitt pund
bruke de evnene og midlene en har, best mulig
fotballaget har forvaltet sitt pund godt
forvalte midler en er betrodd
arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyrir
,
flertall
aurar
;
fra
latin
aureus
‘gullmynt’, av
aurum
‘gull’
Betydning og bruk
myntenhet verdt 1/100 krone
Eksempel
i 1972 kostet en liter bensin en krone og femti øre
om
eldre
forhold
: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25
g
, verdt
⅛
mark
brukt som etterledd: gods, eiendom
;
i ord som
løsøre
og
skattøre
Faste uttrykk
ikke et øre
ingen betaling
;
ingenting
jeg betalte ikke et øre
;
vi eide ikke et øre
ikke verdt fem øre
uten verdi
avtalen er ikke verdt fem øre
;
det er ikke verdt fem øre
på øret
nøyaktig
det stemmer på øret
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lavtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
fra
gresk
opprinnelig ‘noe krummet’
Betydning og bruk
ring-
eller
hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt
eller
verdighet
Eksempel
dronningen hadde krone på hodet
;
bruden var pyntet med søljer og
krone
som etterledd i ord som
brudekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Eksempel
gjøre krav på
krona
;
krona
eide mye jord i middelalderen
topp(del), øverste punkt
Eksempel
krona på en tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir på hjortedyr
Eksempel
en hjort med diger
krone
isse
Eksempel
være skallet øverst i krona
indre krans av blader på blomsterdekke
Eksempel
blomsten har
krone
med blå blad
grener øverst på tre med lang, naken stamme
Eksempel
konglene hang øverst i krona på treet
som etterledd i ord som
trekrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
myntenhet i Skandinavia og på Island
;
forkortet
kr
Eksempel
1 krone = 100 øre
;
betale med norske kroner
;
buksa kostet 700 kr
;
regne om til kroner og øre
kronestykke
myntside med bilde av en
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
krona på verket
det som fullender et arbeid eller gjøremål
han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside
yen
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
jenn
Opphav
gjennom
japansk
, fra kinesisk ’rund ting, dollar’
Betydning og bruk
myntenhet i Japan
Artikkelside
sveitserfranc
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
myntenhet i Sveits
;
franc
(1)
Artikkelside
spesidaler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
species
‘art, slag’, opprinnelig
daler in specie
‘daler i ett myntstykke’
til forskjell fra
daler kurant
‘daler i småmynt’
Betydning og bruk
dansk-norsk myntenhet fra 1600-tallet til 1874
Artikkelside
tolar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
myntenhet i Slovenia
Eksempel
1
tolar
= 100 stotinov
Artikkelside
zloty
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
slåti
Opphav
polsk, av
zloto
‘gull’
Betydning og bruk
myntenhet i Polen
Eksempel
1
zloty
= 100 groszy
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100