Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

mishandle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

behandle brutalt;
bruke vold på;
Eksempel
  • mishandle dyr;
  • fangene ble mishandlet og torturert

pine 3

verb

Betydning og bruk

  1. plage, mishandle, torturere
    Eksempel
    • pine og plage noen
  2. tvinge, presse
    Eksempel
    • pine seg inn i kjolen;
    • pine seg ned i vekt

Faste uttrykk

  • pine ut
    arme ut (jorda)

mishandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mishandle
Eksempel
  • være mistenkt for grov mishandling av kona

radbrekke

verb

Opphav

fra tysk rad ‘hjul’, og brecken ‘brekke’; opprinnelig knuse en forbryters lemmer og brystkasse med eller på et hjul som straff

Betydning og bruk

Eksempel
  • radbrekke skuespill;
  • de radbrekte julesangene

dyreplaging, dyrplaging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mishandle dyr (1, 1);

maltraktere

verb

Opphav

fra fransk , av mal ‘dårlig’ og traiter ‘behandle’; samme opprinnelse som traktere

Betydning og bruk

Eksempel
  • tyven maltrakterte innboet;
  • bilen var maltraktert

dyreplageri, dyrplageri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å mishandle dyr (1, 1);

konemishandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mishandle sin kone

skamfare

verb

Betydning og bruk

ødelegge med hard medfart;
skade, mishandle, skamfere
Eksempel
  • skamfare skogen
  • brukt som adjektiv:
    • skamfarte lik