Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
51
oppslagsord
mer eller mindre
Betydning og bruk
i varierende grad
;
nokså
;
Sjå:
mer
,
mindre
Eksempel
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
:
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
en
halv
seier
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
;
snu seg
halvt
på stolen
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
standarddialekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
språkvitenskap
: (mer
eller
mindre) standardisert dialekt
eller
språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon
;
normaltalemål
Artikkelside
tallerken
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
tallorken
;
jamfør
fransk
tailloir
Betydning og bruk
mer eller mindre flatt fat som rommer mat for en enkelt person
Eksempel
dyp tallerken
;
ha mat på tallerkenen
;
dekke på fire tallerkener
så mye mat som det er plass til på en tallerken
Eksempel
en
tallerken
suppe
gjenstand med form som en tallerken
Eksempel
tallerkenen
på en platespiller
Faste uttrykk
flygende tallerken
ukjent, svevende gjenstand på himmelen med form som en tallerken
;
ufo
Artikkelside
selvsensur
,
sjølsensur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sensur
(1)
som en mer eller mindre bevisst legger på seg selv,
for eksempel
ved å ikke si det en egentlig mener
Artikkelside
gud
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
goð
,
guð
Betydning og bruk
overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
Eksempel
Olympens
guder
;
romerske guder
;
de norrøne gudene
som etterledd i ord som
kjærlighetsgud
krigsgud
(brukt som egennavn) i
monoteistiske
religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene
;
personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
Eksempel
tro på
Gud
;
be til
Gud
;
takke og prise Gud
;
i
Guds
navn
;
Guds rike er nær
;
troen på Jesus som Guds sønn
;
Gud
skapte himmelen og jorden
;
lære at alle mennesker er
Guds
barn
brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
Eksempel
gud
hjelpe meg
;
å
gud
, som du skremte meg
;
du gode gud for en bok
;
det er et guds under at ingen ble skadd
;
det var en guds lykke at det ikke gikk verre
Faste uttrykk
av Guds nåde
usedvanlig begavet
;
gudbenådet
en sanger av Guds nåde
det må gudene vite
det aner jeg ikke
det skal gudene vite
det er sikkert
et syn for guder
noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
for guds skyld
framfor alt
;
for all del
vask for guds skyld hendene godt
;
du må for
guds
skyld ikke si noe
gud bedre
brukt i utrop
gud bedre oss for et vær
;
gud bedre for en artist hun er
sant å si
;
oppriktig talt
det får en da gud bedre finne ut av selv
Gud nåde
brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
Gud nåde den som kritiserer presidenten
gud og hvermann
absolutt alle
;
alle og enhver
dette er ikke musikk for gud og hvermann
gud vet
det er ikke godt å si
;
ingen kan vite
for første gang på gud vet hvor mange år
gudene vet
det er ikke godt å si
;
ingen kan vite
gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside
vann
1
I
,
vatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vatn
Betydning og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
;
slik væske i mer
eller
mindre uren tilstand
Eksempel
rent
vann
;
bløtt, hardt
vann
–
vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i
;
et glass
vann
;
sitte på
vann
og brød
–
se
brød
;
vaske i flere
vann
;
gå over bekken etter
vann
–
se
bekk
;
skvette
vann
på gåsa
–
se
gås
;
få
vann
på mølla
–
se
mølle
;
gå for lut og kaldt
vann
–
se
lut
(
1
I)
;
mye
vann
har rent i havet siden …
–
det er lenge siden …
som etterledd i ord som
mineralvann
sukkervann
samling av
vann
(
1
I
, 1)
i naturen
Eksempel
dypt, grunt
vann
;
falle i
vannet
;
trå
vannet
;
sette båten på
vannet
;
20 °C i
vannet
;
svømme under
vannet
–
under overflaten
mindre innsjø
Eksempel
landskapet er fullt av fjorder og
vann
kroppsvæske som ligner
vann
(
1
I
, 1)
fostervann
vannet
er gått
Faste uttrykk
bære vann i såld
drive med noe nytteløst
gå i vannet
bade
det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
falle i vannet
padleturen endte med at vi gikk i vannet
dumme seg ut
;
mislykkes
jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
holde hodet over vannet
(så vidt) greie seg
late vannet
tisse, urinere
legge inn vann
ordne det slik at en få vann i springen innendørs
;
føre ledning for rennende vann inn i hus
vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om
;
ille ute
;
som innebærer risiko
;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
slå kaldt vann i blodet på
dempe begeistringen, opphisselsen
eller lignende
hos (noen)
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vann i kneet
tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside
par
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
par
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
par
‘make, like, par’
Betydning og bruk
to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen
;
like, make
Eksempel
et
par
sko
;
tre par ski
gjenstand med to like deler
Eksempel
et
par
briller
;
et
par
bukser
to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
Eksempel
paret har vært gift i 12 år
;
det blir nok et
par
av dem
som etterledd i ord som
ektepar
kjærestepar
enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk
eller lignende
Eksempel
parene
svingte seg i dansen
;
paret vant tenniskampen
;
de svingte seg
par
om
par
noen få
Eksempel
om et
par
dager
;
de siste par ukene
;
et
par
stykker
;
et par og tjue folk kom og hørte på
;
vi venter svar i løpet av de neste par ukene
Faste uttrykk
par–tre
noen få
hun kjøpte et par–tre skjorter
;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vindr
Betydning og bruk
luft som er i mer
eller
mindre sterk bevegelse
Eksempel
snu kappa etter
vinden
–
se
kappe
(
1
I
, 1)
;
ha, få
vind
i seilene
–
ha, få framgang
;
sterk, hard
vind
;
svak, mild, flau
vind
;
rask som en
vind
;
være ute i all slags
vind
og vær
;
legge båten opp mot
vinden
;
ha
vinden
i ryggen, i siden
;
vinden
blåser, står (på) fra nord
;
kaste
vind
, mot
vind
;
sønna
vind
, vesta
vind
, norda
vind
, østa
vind
pust
(
2
II)
,
åndedrag
Eksempel
ta etter
vinden
–
hive etter pusten
Faste uttrykk
i vinden
på moten
;
aktuell
(2)
,
populær
(1)
,
in
diskgolf er i vinden for tiden
se hvilken vei vinden blåser
også: skjønne hvordan noe utvikler seg
slippe en vind
fise, fjerte
spre for alle vinder
sende i alle retninger
;
oppløse
kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
Artikkelside
tvers
adverb
Opphav
norrønt
þvers
,
genitiv
av
tverr
Betydning og bruk
på kortsiden
;
i bredden
;
som går (mer
eller
mindre) vinkelrett på (lengde)retningen
Eksempel
båten var
tvers
av fyret da den gikk på grunn
;
tvers
igjennom
–
helt igjennom
som substantiv
:
Eksempel
komme på
tvers
–
komme i veien
Faste uttrykk
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
tvers over
i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
stien går tvers over tunet
;
treet ligger tvers over veien
rett ovenfor
;
på andre siden
hun bor tvers over gangen for meg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100