Bokmålsordboka
selvsensur, sjølsensur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvsensur | selvsensuren | selvsensurer | selvsensurene |
| en sjølsensur | sjølsensuren | sjølsensurer | sjølsensurene |
Betydning og bruk
sensur (1) som en mer eller mindre bevisst legger på seg selv, for eksempel ved å ikke si det en egentlig mener