Bokmålsordboka
sensur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sensur | sensuren | sensurer | sensurene |
Opphav
fra latin, beslektet med sensor (1Betydning og bruk
- (statlig) kontroll med aviser, bøker, filmer eller lignende
Eksempel
- ikke slippe gjennom sensuren
- bedømmelse av skriftlig eller muntlig prøve til eksamen
Eksempel
- sensuren faller tre uker etter eksamen;
- være fornøyd med sensuren