Bokmålsordboka
tallerken
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tallerken | tallerkenen | tallerkener | tallerkenene |
Opphav
av lavtysk tallorken; jamfør fransk tailloirBetydning og bruk
- mer eller mindre flatt fat som rommer mat for en enkelt person
Eksempel
- dyp tallerken;
- ha mat på tallerkenen;
- dekke på fire tallerkener
- så mye mat som det er plass til på en tallerken
Eksempel
- en tallerken suppe
- gjenstand med form som en tallerken
Eksempel
- tallerkenen på en platespiller
Faste uttrykk
- flygende tallerkenukjent, svevende gjenstand på himmelen med form som en tallerken;
ufo