Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

mangle 1

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Betydning og bruk

  1. ikke ha, være uten, savne, trenge
    Eksempel
    • mangle mat;
    • mangle erfaring;
    • mangle retningssans;
    • hun manglet to poeng på å komme inn;
    • vertinnen sørget for at gjestene ikke manglet noe
    • brukt som adjektiv:
      • det skyldes manglende vilje
  2. være borte, ikke finnes, skorte
    Eksempel
    • det mangler tre personer;
    • det mangler en skrue i motoren;
    • det manglet ikke på advarsler
  3. være i veien med;
    Eksempel
    • det mangler henne ingenting

Faste uttrykk

  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge

mangle 2

verb

Opphav

gjennom nederlandsk, fra lavtysk mangelen, av mange(l) ‘manglestokk’, fra middelalderlatin; av gresk manganon ‘kastemaskin (i krig)'

Betydning og bruk

om eldre forhold: rulle eller presse tøy med mangletre og manglestokk

mangel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. det å være uten noe en trenger;
    Eksempel
    • det er mangel på kvalifisert arbeidskraft;
    • mangel på erfaring;
    • mangelen på respekt;
    • dø av mangel på oksygen;
    • i mangel av hus
  2. Eksempel
    • boka har visse feil og mangler;
    • det er en mangel ved huset at det er så utett

pågangsmot

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mot til å gå på eller til å gå i gang
Eksempel
  • hun mangler ikke pågangsmot

daddel 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Tadel

Betydning og bruk

Eksempel
  • det vanket både ros og daddel

Faste uttrykk

  • ridder uten frykt og daddel
    person uten feil eller mangler

revidere

verb

Opphav

fra latin ‘se igjen’

Betydning og bruk

  1. se gjennom eller granske for å rette feil og mangler
    Eksempel
    • revidere en lov;
    • regnskapet ble revidert av revisoren
  2. gjøre om på;
    Eksempel
    • revidere sin oppfatning

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene

hyrde

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hirðir

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for gjeter
  2. i bibelspråk: vokter
    Eksempel
    • Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe
  3. kirkelig leder
    Eksempel
    • presten er menighetens hyrde

bruksforbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbud mot å bruke på grunn av skade eller mangler
Eksempel
  • fem kjøretøyer fikk bruksforbud på grunn av mangelfull sikring av last

menneskekunnskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innsikt i hvordan mennesker tenker og handler
Eksempel
  • hun mangler menneskekunnskap