Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

mandat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Betydning og bruk

myndighet (1), fullmakt (1)
Eksempel
- ha mandat til å gjøre noe;
- ha mandat fra styret
arbeidsoppgave, oppdrag
Eksempel
- nemnda har fått et vidt mandat
verv som representant i en folkevalgt forsamling;
plass på Stortinget eller lignende
Eksempel
- partiet tapte et mandat ved siste valg;
- nedlegge mandatet sitt
styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Faste uttrykk

bundet mandat
standpunkt som er avgjort på forhånd
møte med bundet mandat

bundet mandat

Betydning og bruk

standpunkt som er avgjort på forhånd;

Eksempel

møte med bundet mandat

mandatar

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

person som har fullmakt til å gjøre noe for en annen

mandant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av mandare; jamfør mandat

Betydning og bruk

person som en annen handler på vegne av;

erobre

verb

Opphav

av tysk erobern, opprinnelig ‘få overtaket’

Betydning og bruk

ta over et geografisk område med fysisk makt;
hærta
Eksempel
- erobre en by;
- erobre et land
oppnå makt eller kontroll over noe
Eksempel
- erobre markedet;
- erobre et mandat;
- et band som erobret mange fans
få til å elske seg;
forføre
Eksempel
- erobre en manns hjerte

bunden, bundet

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

som må følge bestemte regler, et bestemt mønster eller lignende;
pålagt, forpliktende;
ikke fri
Eksempel
- bundet kapital;
- bundet mandat;
- ha bundet arbeidstid;
- en økning i kommunens bundne utgifter
brukt som etterledd i sammensetninger: knyttet til
- - jordbunden
  - stedbunden

Faste uttrykk

bunden form
stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme
Shakespeare skrev stort sett i bunden form