Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

major

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’

Betydning og bruk

offiser med rang mellom kaptein og oberstløytnant
Artikkelside

orlogskaptein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser i Sjøforsvaret med grad som tilsvarer major
Artikkelside

i fulle pontifikalier

Betydning og bruk

med riktig (seremoniell) bekledning;
Eksempel
  • en major i fulle pontifikalier
Artikkelside

pontifikalier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ornat for prest eller biskop
  2. staselig embetsdrakt;
    stasklær

Faste uttrykk

  • i fulle pontifikalier
    med riktig (seremoniell) bekledning
    • en major i fulle pontifikalier
Artikkelside

oberstløytnant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offiser med grad mellom major og oberst (1)
Artikkelside

kompanisjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kaptein eller major som har kommandoen over et kompani (2)
Artikkelside

kjøttmeis

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gul og svart meis (2, 1);
Parus major
Eksempel
  • kjøttmeisen er den vanligste meisen i Norge
Artikkelside

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
  2. Eksempel
    • kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
  3. i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
    Eksempel
    • hun er kaptein på landslaget
Artikkelside

stabsoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. offiser ved stab;
    høyere offiser fra og med
  2. major eller orlogskaptein og oppover
Artikkelside

rittmester

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

offisersgrad i kavaleriet mellom løytnant og major
Artikkelside
Side 1 av 2