Avansert søk

151 treff

Bokmålsordboka 151 oppslagsord

lik 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík ‘form, legeme, lik’

Betydning og bruk

død kropp, dødt menneske
Eksempel
  • være blek som et lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikke sky noe middel
  • ligge lik
    ligge på seng fram til begravelsen; være død
  • over mitt lik
    ikke tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke bruden, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen velger å pynte liket for å spare penger;
    • megleren sørget for å sminke liket før salget
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende

lik 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík, fra lavtysk; beslektet med latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

tau sydd fast til kanten av seil, presenning eller flagg

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opprinnelig ‘som har samme form’

Betydning og bruk

  1. som minner om eller ligner på noen andre eller noe annet;
    Eksempel
    • like barn leker best;
    • hun er lik faren sin;
    • han er svært lik seg på bildet
  2. som stemmer helt overens;
    identisk med
    Eksempel
    • en nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for loven;
    • lik lønn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særlig i komparativ og superlativ: bra (1), dugende, god
    Eksempel
    • hun tok den likeste hun fant;
    • kameraten var ikke stort likere

Faste uttrykk

  • holde ved like
    • holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje og lignende;
      hindre forfall
      • holde boligen ved like
    • sikre at noe fortsatt eksisterer;
      opprettholde
      • holde kontakten ved like;
      • de holdt tradisjonen ved like;
      • jeg prøver å holde franskkunnskapene ved like
  • likt og ulikt
    litt av hvert;
    viktig og uviktig
    • vi pratet om likt og ulikt
  • var det likt seg
    brukt for å si at noe er utenkelig;
    aldri i verden, på ingen måte
    • nei, var det likt seg!
  • være seg selv lik
    ikke ha forandret seg
    • du er nå deg selv lik

like 4

verb

Opphav

norrønt líka; beslektet med lik (3

Betydning og bruk

synes godt om;
være fornøyd med
Eksempel
  • jeg liker hans måte å være på;
  • likte du filmen?
  • like å gå tur;
  • være godt likt

Faste uttrykk

  • like seg
    trives, ha det bra
    • jeg liker meg på sjøen

snyte 1

verb

Opphav

norrønt snýta, sammenheng med snute (1

Betydning og bruk

  1. rense nesa for slim ved å blåse kraftig ut
    Eksempel
    • trekke fram et lommetørkle for å snyte seg
  2. lure til seg penger eller andre goder som en ikke har rett til;
    jamfør snytt (1)
    Eksempel
    • snyte på skatten;
    • gateselgeren snøt oss skikkelig;
    • jeg følte meg snytt og bedratt;
    • Norge ble snytt for seieren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjære’; av lavtysk sniden

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære av eller inn i noe;
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kommer fram ved gjennomskjæring;
    Eksempel
    • studere snittet der grenen var sagd av;
    • et renskåret snitt på bladkantene i en bok
  3. tegning eller skisse som viser oppbygningen til noe ved å lage et (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Eksempel
    • et snitt av motoren med navn på de ulike delene;
    • vise cellenes oppbygning ved å tegne opp et snitt
  4. sum av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt;
    • studenten har karakterer langt over snittet
  5. måte som noe er skåret opp eller laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført betydning: måte som noe fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Eksempel
    • en kriminalroman av gammelt snitt;
    • denne kampen var det internasjonalt snitt over
  7. bilde skåret ut i tre;
    figur, tresnitt
  8. redskap til å lage gjenger (1 med;
  9. påfunn, knep (1)
    Eksempel
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • se sitt snitt
    finne en god anledning;
    lure seg til
    • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
    • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma

synkronisere

verb

Opphav

av synkron

Betydning og bruk

  1. gjøre samtidig;
    skape samtidighet
    Eksempel
    • danserne synkroniserte bevegelsene
  2. sette lyd til en film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilde
  3. i IT: gjøre informasjon som ligger lagret i to ulike systemer helt eller delvis lik
    Eksempel
    • programvaren gjør det mulig å synkronisere kalender og kontakter med pc-en

-lig 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; samme opprinnelse som lik (1 , med eldre betydning ‘skikkelse, utseende’

Betydning og bruk

  1. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som ligner på, henger sammen med det som førsteleddet angir;
  2. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som gjentar seg med visse mellomrom;
    i ord som daglig og årlig
  3. suffiks i adjektiv dannet av adjektiv: med den egenskapen som førsteleddet nevner;
    i ord som kjærlig, renslig og rødlig
  4. suffiks i adjektiv dannet av verb: som kan gjøres;
    i ord som brukelig og leselig
  5. suffiks i adjektiv dannet av adverb;
    i ord som østlig

-aktig

adjektiv

Opphav

av lavtysk -achtig

Betydning og bruk

suffiks som danner adjektiv for det å minne om, men ikke være helt lik det som førsteleddet betegner;
i ord som blåaktig, gutteaktig og tyvaktig;

-in 3

adjektiv

Opphav

fra fransk; latin

Betydning og bruk

suffiks i visse adjektiv med betydning: som hører til;
lignende, lik, i ord som
Eksempel
  • feminin, maskulin