Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
151 treff

Bokmålsordboka 151 oppslagsord

lik 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík ‘form, legeme, lik’

Betydning og bruk

død kropp, dødt menneske
Eksempel
  • være blek som et lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikke sky noe middel
  • ligge lik
    ligge på seng fram til begravelsen; være død
  • over mitt lik
    ikke tale om, aldri
  • pynte/sminke liket
    framstille noe bedre enn det er;
    pynte/sminke bruden, pynte/sminke grisen
    • fylkeskommunen velger å pynte liket for å spare penger;
    • megleren sørget for å sminke liket før salget
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende
Artikkelside

lik 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lík, fra lavtysk; beslektet med latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

tau sydd fast til kanten av seil, presenning eller flagg
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opprinnelig ‘som har samme form’

Betydning og bruk

  1. som minner om eller ligner på noen andre eller noe annet;
    Eksempel
    • like barn leker best;
    • hun er lik faren sin;
    • han er svært lik seg på bildet
  2. som stemmer helt overens;
    identisk med
    Eksempel
    • en nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for loven;
    • lik lønn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særlig i komparativ og superlativ: bra (1), dugende, god
    Eksempel
    • hun tok den likeste hun fant;
    • kameraten var ikke stort likere

Faste uttrykk

  • holde ved like
    • holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje og lignende;
      hindre forfall
      • holde boligen ved like
    • sikre at noe fortsatt eksisterer;
      opprettholde
      • holde kontakten ved like;
      • de holdt tradisjonen ved like;
      • jeg prøver å holde franskkunnskapene ved like
  • likt og ulikt
    litt av hvert;
    viktig og uviktig
    • vi pratet om likt og ulikt
  • var det likt seg
    brukt for å si at noe er utenkelig;
    aldri i verden, på ingen måte
    • nei, var det likt seg!
  • være seg selv lik
    ikke ha forandret seg
    • du er nå deg selv lik
Artikkelside

like 4

verb

Opphav

norrønt líka; beslektet med lik (3

Betydning og bruk

synes godt om;
være fornøyd med
Eksempel
  • jeg liker hans måte å være på;
  • likte du filmen?
  • like å gå tur;
  • være godt likt

Faste uttrykk

  • like seg
    trives, ha det bra
    • jeg liker meg på sjøen
Artikkelside

-in 3

adjektiv

Opphav

fra fransk; latin

Betydning og bruk

suffiks i visse adjektiv med betydning: som hører til;
lignende, lik, i ord som
Eksempel
  • feminin, maskulin
Artikkelside

ens 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av en (2

Betydning og bruk

  1. jamfør like ens
    Eksempel
    • være av ens kvalitet og verdi;
    • ha ens oppfatning;
    • være ens kledd
  2. Eksempel
    • bli ens om noe
  3. Eksempel
    • ens ærend

Faste uttrykk

  • komme over ens
    bli enige
Artikkelside

-lig 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; samme opprinnelse som lik (1 , med eldre betydning ‘skikkelse, utseende’

Betydning og bruk

  1. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som ligner på, henger sammen med det som førsteleddet angir;
  2. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som gjentar seg med visse mellomrom;
    i ord som daglig og årlig
  3. suffiks i adjektiv dannet av adjektiv: med den egenskapen som førsteleddet nevner;
    i ord som kjærlig, renslig og rødlig
  4. suffiks i adjektiv dannet av verb: som kan gjøres;
    i ord som brukelig og leselig
  5. suffiks i adjektiv dannet av adverb;
    i ord som østlig
Artikkelside

superledning, supraledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør super- og supra-

Betydning og bruk

det at den elektriske motstanden i visse stoffer blir tilnærmet lik 0 ved temperaturer nær det absolutte nullpunktet
Artikkelside

-aktig

adjektiv

Opphav

av lavtysk -achtig

Betydning og bruk

suffiks som danner adjektiv for det å minne om, men ikke være helt lik det som førsteleddet betegner;
i ord som blåaktig, gutteaktig og tyvaktig;
Artikkelside

større

adjektiv

Opphav

norrønt stǿrri, komparativ av stor; jamfør størst

Betydning og bruk

  1. stor i høyere grad enn noe eller noen det sammenlignes med
    Eksempel
    • hun er større enn sin mor;
    • lik pris gir større rettferdighet;
    • i de større kommunene
  2. uten klar sammenlikning: nokså drøy, stor eller mye
    Eksempel
    • en større lekkasje;
    • det var ikke større med snø
Artikkelside