Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
lene
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
helle
(
2
II
, 3)
,
støtte
(
2
II
, 2)
Eksempel
lene hodet mot en stein
;
lene seg godt tilbake i stolen
;
lene seg mot veggen
;
len deg ikke ut vinduet
Artikkelside
lene
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lene
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er til å lene seg på
;
stø
(
2
II)
som etterledd i ord som
armlene
rygglene
Artikkelside
støtte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
bære, holde oppe
Eksempel
taket blir
støttet
av stolper
;
den syke måtte
støttes
holde
,
lene
(
2
II)
Eksempel
støtte
hodet i hendene
;
støtte
ryggen mot en stein
;
støtte
seg til noe
søke hjelp, bistand
Eksempel
jeg får
støtte
meg til deg
holde seg til, bygge på
støtte
seg til de siste forskningsresultatene
yte hjelp
Eksempel
støtte
de streikende
som
adverb
i
presens partisipp
:
tre
støttende
til
gi sin tilslutning til
støtte
en god sak
;
støtte
et forslag
Faste uttrykk
støtte opp
sette støtter under
Artikkelside
løevegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
løe
Betydning og bruk
vegg i løe
Eksempel
lene seg mot løeveggen
Artikkelside
båtripe
,
båtrip
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øverste kant på en båtside
;
esing
(
2
II)
Eksempel
lene seg over båtripa
Artikkelside
helle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hella
, av
hallr
‘skrå, hellende’
Betydning og bruk
slå
(
2
II
, 15)
,
tømme
(
2
II
, 1)
Eksempel
helle
bensin på tanken
;
helle
ut innholdet på flaska
;
helle
i seg flere flasker øl
skråne
;
lute
(
1
I)
Eksempel
terrenget
heller
mot sjøen
;
veggen
heller
utover
lene
(
2
II)
Eksempel
helle
seg bakover
;
helle
på hodet
gå mot slutten
Eksempel
sommeren
heller
;
dagen heller mot kveld
Faste uttrykk
helle til/mot
utvikle seg i retning mot
;
ha en tendens mot
;
bevege seg i retning av å foretrekke noe
det heller mot seier til det blå laget
;
jeg
heller
til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside
tilbake
adverb
Uttale
også
uttale
-baˊke
Opphav
av
til
(
2
II)
og
bak
(
3
III)
Betydning og bruk
bakover
Eksempel
tvinge noe(n)
tilbake
;
vike
tilbake
;
bøye, lene seg
tilbake
om fortiden, bakover i tid
Eksempel
se, tenke
tilbake
på
–
minnes
til utgangspunktet igjen
Eksempel
det står bare
tilbake
å skrive under
–
gjenstår
;
hilse
tilbake
–
gjengjelde en hilsen, hilse igjen
;
betale
tilbake
pengene
;
levere
tilbake
noe en har lånt
;
komme, vende
tilbake
på stedet, fast, i
uttrykket
Faste uttrykk
gå tilbake på
trekke seg
;
ikke stå ved
holde tilbake
ikke slippe fra seg
;
holde igjen
han prøvde å holde dem tilbake
;
de har holdt tilbake viktige opplysninger
;
jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
ligge/stå tilbake for
være dårligere enn
;
være underlegen
han ligger litt tilbake for de andre i klassen
;
hun står ikke tilbake for noen
ta tilbake
oppheve, annullere
jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside
rygglene
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rygg
Betydning og bruk
del av stol, benk
og lignende
som en kan lene ryggen mot
;
ryggstø
Artikkelside
bar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
‘stang, hindring’
Betydning og bruk
lokale der en serverer
eller
handler over en høy disk, særlig om lokale der det blir solgt drikkevarer
Eksempel
gå på bar
;
stamgjester på baren
;
ta en drink i baren
;
han jobber i baren på hotellet
som etterledd i ord som
grillbar
snackbar
(område ved) høy disk i lokale som serverer drikkevarer
;
bardisk
Eksempel
noen satt ved baren, og andre satt ved bordene
;
lene seg over baren
Artikkelside
mot
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
í mót
,
i móti
, opprinnelig ‘i møte (med)’
;
jamfør
mot
(
2
II)
og
imot
Betydning og bruk
i møte med
;
i retning (fram til)
Eksempel
de kom gående
mot
oss
;
kjøre
mot
byen
;
snu seg mot venstre
;
arbeide
mot
et mål
i motsatt retning som
;
motsatt
med
(
2
II
, 4)
Eksempel
gå
mot
vinden
(bort til og) i fysisk kontakt med
Eksempel
bilen støtte mot en fjellvegg
;
lene seg mot veggen
rett framfor
Eksempel
stolene står rett mot hverandre
om tid: fram til
;
like før
Eksempel
det lir
mot
vår
;
mot
slutten av perioden
i forholdet til noen eller noe
;
overfor
(4)
;
jamfør
med
(
2
II
, 12)
Eksempel
være ondskapsfull
mot
noen
;
de er snille mot hverandre
;
oppførselen hans
mot
meg var uklanderlig
;
være allergisk mot bjørkepollen
for å rette på
eller
forebygge noe
Eksempel
et middel
mot
rust
;
medikamenter mot hodepine
for å unngå
Eksempel
forsikre seg
mot
ulykker
;
advare
mot
lommetyver
i konkurranse med
;
med noen som motstander
Eksempel
konkurrere
mot
noen
;
spille kamp mot et topplag
;
partene stod steilt
mot
hverandre
med mål om å motarbeide eller bekjempe noe
;
jamfør
for
(
5
V
, 3)
Eksempel
være
mot
noe
;
stemme
mot
noe
;
forbud
mot
røyking
i strid med
Eksempel
dette er
mot
all fornuft
;
dette er
mot
min vilje
i forhold til
;
sammenlignet med
Eksempel
mot
henne blir du bare barnet
;
forslaget falt med seks
mot
ni stemmer
;
dette er ikke noe
mot
hva det kunne ha vært
som vederlag for
Eksempel
beløpet refunderes
mot
kvittering
;
bli satt fri
mot
kausjon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100