Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kruk

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

krumbøyd person;

kruke

verb

Opphav

jamfør engelsk crouch ‘bøye seg’

Betydning og bruk

huke (1
danse krukedans

krøkke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av krykke eller utvidet form av kruk, ‘kroket person, reddhare’

Betydning og bruk

klønete, ubehjelpelig person

Eksempel

han er en krøkke på ski

krugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kruk

Betydning og bruk

øverste del av ryggen;
krummet rygg;
pukkelrygg (1)
kroket, pukkelrygget person