Bokmålsordboka
krugg 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en krugg | kruggen | krugger | kruggene |
Opphav
beslektet med krukBetydning og bruk
- kroket, pukkelrygget person
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en krugg | kruggen | krugger | kruggene |