Bokmålsordboka
pukkelrygg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pukkelrygg | pukkelryggen | pukkelrygger | pukkelryggene |
Betydning og bruk
- rygg der ryggsøylen er misdannet slik at den danner en forhøyet utvekst
- brukt nedsettende: person med pukkel (2);