Bokmålsordboka
krykke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krykke | krykken | krykker | krykkene |
| hunkjønn | ei/en krykke | krykka | ||
Opphav
beslektet med krokBetydning og bruk
stav med tverrtre i høyde med armhulen eller med håndtak og armstøtte
Eksempel
- gå med krykker
Faste uttrykk
- kaste seg på krykkenekomme seg av gårde