Bokmålsordboka
krøkke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en krøkke | krøkken | krøkker | krøkkene |
hunkjønn | ei/en krøkke | krøkka |
Opphav
av krykke eller utvidet form av kruk, ‘kroket person, reddhare’Betydning og bruk
klønete, ubehjelpelig person
Eksempel
- han er en krøkke på ski