Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
204 treff

Bokmålsordboka 204 oppslagsord

krav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt krǫf

Betydning og bruk

  1. det å kreve (1);
    noe som kreves;
    betingelse
    Eksempel
    • innfri kravene;
    • sette fram krav om høyere lønn;
    • stille store krav til sine medarbeidere;
    • de bør stå på kravene og ikke gi seg
  2. lovfestet rett til å kreve noe, særlig penger eller andre verdier
    Eksempel
    • ha krav i boet
  3. Eksempel
    • få et krav i posten

Faste uttrykk

  • gjøre krav på
    hevde sin rett til å kreve
    • havområder som mange land gjør krav på
  • ha krav på
    ha rett til å kreve
    • vi har krav på å få vite sannheten
Artikkelside

krav 2

substantiv intetkjønn

krave 2

substantiv hankjønn

Opphav

av krave (3

Betydning og bruk

tynn, nyfrosset ishinne;
isnåler, issørpe
Artikkelside

krave 3

verb

Opphav

beslektet med kraft (1; opprinnelig ‘bli fast’

Betydning og bruk

om vann: begynne å fryse til
Eksempel
  • vanndammene hadde kravet seg
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • vi må stille strengere krav;
    • strenge regler;
    • få lovens strengeste straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    i virkeligheten;
    sant å si;
    i grunnen;
    egentlig (3), faktisk (2)
    • jeg kan kjøre deg selv om du strengt tatt burde greie å gå dit;
    • det er strengt tatt ikke bussene, men bussjåførene som streiker
Artikkelside

streike

verb

Opphav

av engelsk strike (work) ‘avbryte (arbeidet)'

Betydning og bruk

  1. iverksette en samordnet og kollektiv stans i arbeidet, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold og lignende;
    delta i streik (1);
    gå til streik
    Eksempel
    • streike for høyere lønn;
    • flere tusen av forbundets medlemmer streiker
  2. nekte å utføre noe, som protest
    Eksempel
    • nei, nå gidder jeg ikke mer. Jeg streiker!
  3. slutte å fungere
    Eksempel
    • motoren streiket
Artikkelside

streik

substantiv hankjønn

Opphav

av streike

Betydning og bruk

  1. det at arbeidstakere kollektivt stopper å arbeide, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold eller lignende
    Eksempel
    • bli tatt ut i streik;
    • forbundet vil gå til streik for å forsvare sykelønnen;
    • mange virksomheter er berørt av streiken i offentlig sektor
  2. det å nekte å gjøre noe bestemt, brukt som pressmiddel eller protest
Artikkelside

vegetasjonssone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

område med vegetasjon som har samme krav til klima
Eksempel
  • Norge er delt inn i åtte vegetasjonssoner;
  • de ni vegetasjonssonene jordkloden er delt inn i
Artikkelside

motkrav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

krav om motregning
Artikkelside

urimelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke virker trolig eller i tråd med fornuft;
    Eksempel
    • det lyder helt urimelig;
    • en urimelig påstand;
    • komme med urimelig kritikk
  2. som er vanskelig å ha med å gjøre;
    Eksempel
    • være vrang og urimelig;
    • ikke vær så urimelig, da!
  3. med for stort krav;
    Eksempel
    • et urimelig forlangende;
    • stille urimelige krav
  4. brukt som adverb: uforholdsmessig (1)
    Eksempel
    • et urimelig svært loft;
    • bruke urimelig lang tid
Artikkelside

uselvstendig, usjølstendig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke forekommer eller fungerer alene
    Eksempel
    • et uselvstendig krav
  2. som ofte trenger hjelp fra andre;
    Eksempel
    • uselvstendige ungdommer;
    • en svært uselvstendig medarbeider

Faste uttrykk

  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb
Artikkelside