Avansert søk

205 treff

Bokmålsordboka 205 oppslagsord

krav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt krǫf

Betydning og bruk

  1. det å kreve (1);
    noe som kreves;
    betingelse
    Eksempel
    • innfri kravene;
    • sette fram krav om høyere lønn;
    • stille store krav til sine medarbeidere;
    • de bør stå på kravene og ikke gi seg
  2. lovfestet rett til å kreve noe, særlig penger eller andre verdier
    Eksempel
    • ha krav i boet
  3. Eksempel
    • få et krav i posten

Faste uttrykk

  • gjøre krav på
    hevde sin rett til å kreve
    • havområder som mange land gjør krav på
  • ha krav på
    ha rett til å kreve
    • vi har krav på å få vite sannheten

krav 2

substantiv intetkjønn

krave 2

substantiv hankjønn

Opphav

av krave (3

Betydning og bruk

tynn, nyfrosset ishinne;
isnåler, issørpe

krave 3

verb

Opphav

beslektet med kraft (1; opprinnelig ‘bli fast’

Betydning og bruk

om vann: begynne å fryse til
Eksempel
  • vanndammene hadde kravet seg

tvangsauksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

auksjon av fast eiendom og løsøre etter krav fra kreditorer for å drive inn gjeld
Eksempel
  • leiligheten ble solgt på tvangsauksjon

tidsriktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som passer for eller tilfredsstiller tidens krav;
    Eksempel
    • vi trenger et mer tidsriktig forsvar
  2. som passer med smaken eller moten i en viss periode;
    Eksempel
    • tidsriktige kostymer

tidsmessig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
    • brukt som adverb:
      • tidsmessig er det lite å spare
  2. som passer for eller tilfredsstiller tidens krav
    Eksempel
    • vi trenger et mer tidsmessig lovverk
  3. som passer med tidens smak eller mote;
    Eksempel
    • et tidsmessig interiør;
    • ha tidsmessige meninger

tilbaketrekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tilbaketrekking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å trekke tilbake (særlig brukt om troppestyrker)
Eksempel
  • krav om øyeblikkelig tilbaketrekning av troppene

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • vi må stille strengere krav;
    • strenge regler;
    • få lovens strengeste straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

  • strengt tatt
    i virkeligheten;
    sant å si;
    i grunnen;
    egentlig (3), faktisk (2)
    • jeg kan kjøre deg selv om du strengt tatt burde greie å gå dit;
    • det er strengt tatt ikke bussene, men bussjåførene som streiker

streike

verb

Opphav

av engelsk strike (work) ‘avbryte (arbeidet)'

Betydning og bruk

  1. iverksette en samordnet og kollektiv stans i arbeidet, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold og lignende;
    delta i streik (1);
    gå til streik
    Eksempel
    • streike for høyere lønn;
    • flere tusen av forbundets medlemmer streiker
  2. nekte å utføre noe, som protest
    Eksempel
    • nei, nå gidder jeg ikke mer. Jeg streiker!
  3. slutte å fungere
    Eksempel
    • motoren streiket

streik

substantiv hankjønn

Opphav

av streike

Betydning og bruk

  1. det at arbeidstakere kollektivt stopper å arbeide, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold eller lignende
    Eksempel
    • bli tatt ut i streik;
    • forbundet vil gå til streik for å forsvare sykelønnen;
    • mange virksomheter er berørt av streiken i offentlig sektor
  2. det å nekte å gjøre noe bestemt, brukt som pressmiddel eller protest