Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

klang

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. tone eller tonende lyd;
    Eksempel
    • det var fin klang i instrumentet;
    • vi hørte klang fra bjeller;
    • en sangstemme med lys klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Eksempel
    • vokaler med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårlig klang
    gi negative assosiasjoner
  • ha god klang
    gi positive assosiasjoner
    • navnet har en god klang
Artikkelside

klinge 2

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi klang, lyde melodisk
    Eksempel
    • klokka klang;
    • instrumentene klinger fint sammen
  2. om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
    • brukt som adjektiv
      • med flygende faner og klingende spill;
      • en glad og klingende latter
  3. ha en viss språktone
    Eksempel
    • snakke klingende nordlandsk;
    • klingende svensk
  4. Eksempel
    • dialekten klang ekte
  5. lyde slående
    Eksempel
    • et navn som klinger godt

Faste uttrykk

Artikkelside

ha dårlig klang

Betydning og bruk

gi negative assosiasjoner;
Se: klang
Artikkelside

ha god klang

Betydning og bruk

gi positive assosiasjoner;
Se: klang
Eksempel
  • navnet har en god klang
Artikkelside

sopransaksofon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten saksofon med lys klang
Artikkelside

sonoritet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ha rik, fyldig klang (1);
Artikkelside

sonor

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør sonisk

Betydning og bruk

som har fyldig, rik klang (1);
Eksempel
  • en sonor stemme
Artikkelside

sonett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, diminutiv av suono ‘klang, dikt’

Betydning og bruk

verseform med 14 femfotete jambiske verselinjer fordelt på fire strofer (med 4+4+3+3 linjer)
Artikkelside

falsettone, falsett-tone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone (1, 1) med tynn klang i et høyere stemmeleie enn normalt
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside
Side 1 av 5