Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kiler

substantiv hankjønn

Opphav

av kile (3

Betydning og bruk

Artikkelside

kile 2

verb

Opphav

av kile (1

Betydning og bruk

drive inn en kile i noe;
feste med kiler

Faste uttrykk

  • kile seg fast
    sette seg fast
    • bussen kilte seg fast under brua
  • kile seg inn
    trenge seg inn
    • hun klarte å kile seg inn blant de fem beste
Artikkelside

kile 3

verb

Opphav

norrønt kitla

Betydning og bruk

  1. berøre en følsom del av kroppen slik at det vekker lystfølelse eller irritasjon
    Eksempel
    • kile noen under armene
  2. framkalle en følelse av uro
    Eksempel
    • det kiler i magen
Artikkelside

kil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kíll; samme opprinnelse som kile (1

Betydning og bruk

lang, smal bukt eller vik
Artikkelside

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift
Artikkelside

dikkedikk

interjeksjon

Opphav

jamfør dikke (2; utvidet form av dikk

Betydning og bruk

utrop når en dikker (2 eller kiler små barn
Artikkelside

cembalo

substantiv hankjønn

Uttale

sjemˊbalo; tsjemˊbalo

Opphav

fra italiensk; samme opprinnelse som cymbal

Betydning og bruk

klaverinstrument der strengene blir knipset med små kiler eller tagger (og ikke med hammere, som på piano)
Artikkelside