Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kiler

substantiv hankjønn

Opphav

av kile (3

Betydning og bruk

kile 2

verb

Opphav

av kile (1

Betydning og bruk

drive inn en kile i noe;
feste med kiler

Faste uttrykk

  • kile seg fast
    sette seg fast
    • bussen kilte seg fast under brua
  • kile seg inn
    trenge seg inn
    • hun klarte å kile seg inn blant de fem beste

kile 3

verb

Opphav

norrønt kitla

Betydning og bruk

  1. berøre en følsom del av kroppen slik at det vekker lystfølelse eller irritasjon
    Eksempel
    • kile noen under armene
  2. framkalle en følelse av uro
    Eksempel
    • det kiler i magen

kil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kíll; samme opprinnelse som kile (1

Betydning og bruk

lang, smal bukt eller vik

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift

sinkenov

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nov på tømmerhus der stokkendene er tilhogde som kiler med den bredeste enden ut

sinkelaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

laft der stokkendene er tilhogde som kiler med den bredeste enden ut;

dikkedikk

interjeksjon

Opphav

jamfør dikke (2; utvidet form av dikk

Betydning og bruk

utrop når en dikker (2 eller kiler små barn

cembalo

substantiv hankjønn

Uttale

sjemˊbalo eller  tsjemˊbalo

Opphav

fra italiensk; samme opprinnelse som cymbal

Betydning og bruk

klaverinstrument der strengene blir knipset med små kiler eller tagger (og ikke med hammere, som på piano)