Bokmålsordboka
cymbal, cymbel, symbal, symbel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en cymbal | cymbalen | cymbaler | cymbalene |
| en cymbel | cymbelen | cymbler | cymblene |
| en symbal | symbalen | symbaler | symbalene |
| en symbel | symbelen | symbler | symblene |
Uttale
symbaˊl eller syˊmbelOpphav
gjennom latin; fra gresk kymbalonBetydning og bruk
- slagverkinstrument med en eller flere metallplater som en slår på eller mot hverandre;
- middelaldersk klokkespill (1)
- hakkebrett (1, 2) med klaviatur
- orgelstemme med høye overtoner