Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kíll; samme opprinnelse som kile (

Betydning og bruk

lang, smal bukt eller vik

kile 2

verb

Opphav

Betydning og bruk

drive inn en kile i noe;

feste med kiler

Faste uttrykk

kile seg fast
sette seg fast
bussen kilte seg fast under brua
kile seg inn
trenge seg inn
hun klarte å kile seg inn blant de fem beste

kile 3

verb

Opphav

norrønt kitla

Betydning og bruk

berøre en følsom del av kroppen slik at det vekker lystfølelse eller irritasjon
Eksempel
- kile noen under armene
framkalle en følelse av uro
Eksempel
- det kiler i magen

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
blei (2
Eksempel
- dele steinblokker med kiler;
- feste øksa til skaftet med en kile
i overført betydning: noe som skiller
Eksempel
- slå en kile inn i idyllen
noe som er formet som et trekantet stykke
Eksempel
- sy inn en kile i kjolelivet;
- eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
skrifttegn i kileskrift

vik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vík; av vike (

Betydning og bruk

mindre (ofte trang) innskjæring i strandlinjen, liten fjordarm, kil, våg (2
Eksempel
- viker og sund;
- inne i vika
noe som ligner en vik (1)
Eksempel
- munnvik;
- ha store viker i hårgarden over tinningene