Avansert søk

108 treff

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kharakteristikos ‘særpreget’; jamfør karakter

Betydning og bruk

særpreget, typisk
Eksempel
  • en karakteristisk håndskrift;
  • det er karakteristisk for henne å gjøre noe sånt

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget

særmerkt

adjektiv

Opphav

av særmerke (2

Betydning og bruk

som skiller seg ut fra andre;
på eget vis;
Eksempel
  • særmerkte formasjoner i naturen

særmerke 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

egenskap eller måte å være på som skiller noe eller noen ut;
karakteristisk tegn;
Eksempel
  • nøyaktighet har vært et særmerke ved arbeidet hennes

gammelklok, gammalklok

adjektiv

Betydning og bruk

klokere enn alderen skulle tilsi;
preget av klokskap karakteristisk for eldre mennesker
Eksempel
  • et gammelklokt barn;
  • gammelkloke advarsler

søsterlig

adjektiv

Betydning og bruk

som er karakteristisk for eller som sømmer seg en søster;
kjærlig, vennlig (som en søster skal være overfor søsken)
Eksempel
  • søsterlig kjærlighet

Faste uttrykk

  • dele søsterlig
    dele likt (som søstre bør gjøre);
    jamfør dele broderlig
    • lagene delte søsterlig på poengene

særpreg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakteristisk preg (1);
egenart
Eksempel
  • sette sitt eget særpreg på noe

særegenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

karakteristisk eller særegen egenskap
Eksempel
  • hun kjente hans særegenheter

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er karakteristisk for menneskene;
    Eksempel
    • samlinger av humant biologisk materiale;
    • være professor i human genetikk
  2. Eksempel
    • fangene fikk human behandling;
    • han er en human sjef;
    • et humant arbeidsliv

lokal 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av locus ‘sted’

Betydning og bruk

  1. som gjelder et avgrenset område eller sted
    Eksempel
    • lokale regnbyger;
    • de lokale myndighetene;
    • lokalt plan;
    • klokka 20 lokal tid
  2. som er karakteristisk for et sted;
    Eksempel
    • den lokale kulturen;
    • lokale skikker
  3. brukt som substantiv: person som hører hjemme på et sted
    Eksempel
    • det var konflikter mellom soldatene og de lokale