Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kapteinløytnant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offisersgrad i Marinen mellom løytnant og orlogskaptein;

jamfør kaptein (1)

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

i Forsvaret: offisersgrad mellom løytnant og major;
jamfør kapteinløytnant og rittmester
Eksempel
- en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
øverste offiser (3) på handelsskip og passasjerfly;
skipper;
sjøkaptein
Eksempel
- kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
- - flaggkaptein
  - kommandørkaptein
  - orlogskaptein
i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
Eksempel
- hun er kaptein på landslaget
- - lagkaptein

løytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk lieutenant, opprinnelig ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret