Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

kall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl, kall ‘mann’, samme opprinnelse som kar

Betydning og bruk

  1. eldre mann
    Eksempel
    • en gammel kall
  2. Eksempel
    • hun hadde med seg kallen sin
  3. Eksempel
    • kallen på gården;
    • kallene er på fiske
  4. overnaturlig skapning av hankjønn

kall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kall ‘kalling’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Guds kall
  2. indre trang;
    Eksempel
    • følge kallet;
    • føle et kall til å bli lege
  3. (distrikt for) en prests embete
    Eksempel
    • søke et kall

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet;
      • de ble kalt opp over radio
  • kalle ut
    gi ordre om å møte;
    utkalle
    • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

sognekall, soknekall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sogneprests embete;
  2. en eller flere menigheter som betjenes av en sogneprest

signekall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mann som kan signe (2);
jamfør kall (1, 3)

kunstnerkall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

indre trang til å bli kunstner;

kallsbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kall (2

Betydning og bruk

bok der presten fører inn opplysninger om embetet

kallsyrke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

yrke som blir sett på som et kall (2, 2)

vasskall

substantiv hankjønn

Opphav

av kall (1

Betydning og bruk