Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

jubel

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin jubilus ‘jublende kor’ (i kirkesang); av latin jubilum ‘gledesrop, jubel’

Betydning og bruk

stormende glede;
gledesrop
Eksempel
  • vekke stormende jubel;
  • stor jubel over den norske seieren

bli 1

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør blive

Betydning og bruk

  1. fortsette å være;
    være i ro
    Eksempel
    • bli hjemme;
    • bli liggende;
    • kan du ikke bli?
    • la det bli med tanken;
    • hun ble igjen på hytta;
    • han blir å treffe på kontoret
  2. utvikle seg til;
    komme til å oppnå eller skje;
    gi som resultat
    Eksempel
    • bli syk;
    • bli lege;
    • bli et nytt og bedre menneske;
    • bli 17 år;
    • det ble fullt hus;
    • ble det nok?
    • det ble jubel og glede;
    • jeg håper det blir en jente;
    • til jord skal du bli;
    • det ble ikke så verst;
    • det blir 85 kroner til sammen
  3. hjelpeverb som sammen med hovedverbet i perfektum partisipp danner passiv:
    Eksempel
    • bli grepet av angst;
    • det blir sagt at …;
    • landsmøtet blir avsluttet i morgen

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • de hadde problemer med å bli av med all fisken
  • bli av
    • brukt i spørsmål om hvor noen befinner seg
      • hvor ble det av deg?
    • utvikle seg til
      • hva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noe av planene?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    slå følge
    • bli med på kino
  • bli sammen
    bli kjærester
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • hvordan ble verden til?
  • bli ved sin lest
    holde seg til det en kan
  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • bli å
    • brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
      • vi blir å finne utenfor butikken;
      • hun ble å treffe på kontoret
    • brukt for å uttrykke framtid;
      komme til å (1)
      • han blir å reise i morgen;
      • hun ble å komme litt seinere
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel

jubilere

verb

Opphav

gjennom tysk jubilieren, fra middelalderlatin jubilare; jamfør jubel

Betydning og bruk

ha jubileum, feire jubileum

jubel-

i sammensetning

Opphav

av jubel

Betydning og bruk

  1. som uttrykker jubel og jubling;
  2. som gjelder jubileer
  3. brukt forsterkende: svært, veldig, i høy grad;
    i ord som jubelidiot

jubelscene, jubelsene

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

voldsom jubel over noe
Eksempel
  • elleville jubelscener

jubalong

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør jubel

Betydning og bruk

jublende festrus;
vill festing
Eksempel
  • det ble dans og jubalong natta til ende

juble

verb

Opphav

gjennom tysk jubeln, av jubilieren og middelalderlatin jubilare, fra latin jubilum ‘rop, huiing fra gjeterne’; jamfør jubel

Betydning og bruk

rope og synge av glede
Eksempel
  • spillerne jublet over seieren;
  • juble av glede
  • brukt som adjektiv
    • bli møtt av en jublende folkemengde
  • brukt som adverb
    • være jublende glad

jubelbrus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sterk jubel fra menneskemengde
Eksempel
  • høre jubelbruset fra stadion

jubelidiot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor idiot;
jamfør jubel- (3)

utfoldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • under utfoldelse av stor jubel;
  • se danserne i full utfoldelse