Bokmålsordboka
utfoldelse
substantiv hankjønn
utfolding
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utfoldelse | utfoldelsen | utfoldelser | utfoldelsene |
| en utfolding | utfoldingen | utfoldinger | utfoldingene | |
| hunkjønn | ei/en utfolding | utfoldinga | ||
Betydning og bruk
fritt uttrykk (3);
bruk, utvikling
Eksempel
- under utfoldelse av stor jubel
Faste uttrykk
- fri utfoldelseuten begrensninger eller rammer
- se danserne i full utfoldelse