Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra latin instantia ‘nærvær’

Betydning og bruk

  1. i jus: trinn i rekken av domstoler
    Eksempel
    • anke til høyere instans
  2. trinn eller ledd, for eksempel innen en administrasjon
    Eksempel
    • dette er en instruks fra høyere instanser
  3. Eksempel
    • alle instanser har hatt spørsmålet til vurdering;
    • en offentlig instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kommer til alt

umyndiggjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør myndig

Betydning og bruk

det å frata en person eller en instans råderetten over seg selv
Eksempel
  • endringen innebærer en umyndiggjøring av eldre

myndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter

formynder

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk -mynder; beslektet med myndig

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for verge (1
  2. i overført betydning: person eller instans som bestemmer over noen
    Eksempel
    • opptre som politisk formynder

andelsinnskudd, andelsinnskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

pengesum som en person, selskap eller instans betaler for å bli medlem i et andelslag
Eksempel
  • enhver forbruker kan mot et andelsinnskudd bli medlem i et samvirkelag

tingrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

domstol som dømmer i første instans i sivile saker og straffesaker;
til forskjell fra lagmannsrett og høyesterett
Eksempel
  • bli dømt i tingretten;
  • Nedre Romerike tingrett

i første instans

Betydning og bruk

i første omgang;

i siste instans

Betydning og bruk

til sist;
når alt kommer til alt;

videre

adjektiv

Opphav

komparativ av vid

Betydning og bruk

  1. lenger fram;
    ytterligere
    Eksempel
    • vedta noe uten videre diskusjon;
    • jeg har ikke noe videre lyst
  2. brukt som adverb: lenger;
    i samme retning;
    på samme måte
    Eksempel
    • reise videre;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • videre må en være klar over at ...

Faste uttrykk

  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • og så videre
    brukt sist i en oppramsing for å vise til mer av det samme eller noe som ligner;
    forkortet osv.
  • uten videre
    uten å betenke seg;
    straks

rettsinstans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: trinn i rettergang;