Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra latin instantia ‘nærvær’

Betydning og bruk

  1. i jus: trinn i rekken av domstoler
    Eksempel
    • anke til høyere instans
  2. trinn eller ledd, for eksempel innen en administrasjon
    Eksempel
    • dette er en instruks fra høyere instanser
  3. Eksempel
    • alle instanser har hatt spørsmålet til vurdering;
    • en offentlig instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kommer til alt

i første instans

Betydning og bruk

i første omgang;

i siste instans

Betydning og bruk

til sist;
når alt kommer til alt;

videre

adjektiv

Opphav

komparativ av vid

Betydning og bruk

  1. lenger fram;
    ytterligere
    Eksempel
    • vedta noe uten videre diskusjon;
    • jeg har ikke noe videre lyst
  2. brukt som adverb: lenger;
    i samme retning;
    på samme måte
    Eksempel
    • reise videre;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • videre må en være klar over at ...

Faste uttrykk

  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • og så videre
    brukt sist i en oppramsing for å vise til mer av det samme eller noe som ligner;
    forkortet osv.
  • uten videre
    uten å betenke seg;
    straks

rettsinstans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: trinn i rettergang;

tingrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

domstol som dømmer i første instans i sivile saker og straffesaker, tidligere byrett, herredsrett
Eksempel
  • Nedre Romerike tingrett

bygningskontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kommunal instans som har tilsyn med at byggevirksomheten i kommunen følger gjeldende lover og regler

oppsyn

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydningen ‘kontroll’ trolig av tysk Aufsicht, opprinnelig ‘det å se opp’; jamfør oppsikt

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha et frekt oppsyn;
    • ha et sørgelig oppsyn
  2. (instans eller person som fører) tilsyn, kontroll, overvåking
    Eksempel
    • ha oppsyn med noe

bunnlinje, botnlinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk bottom line

Betydning og bruk

  1. sted i regnskap som viser det økonomiske resultatet
    Eksempel
    • bunnlinjen viste et underskudd på 2,2 millioner kroner
  2. det vesentlige, det det i siste instans dreier seg om

innringer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som ringer inn til radio eller tv i program der lyttere eller seere er med
  2. person som ringer inn en melding til en sentral, en offentlig instans eller lignende
    Eksempel
    • flyselskapet mottok en bombetrussel fra en anonym innringer