Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

identifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin idem ‘den samme’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. kjenne igjen;
    fastslå identiteten til
    Eksempel
    • identifisere de omkomne
  2. regne seg som ett (med);
    ha samfølelse (med)
    Eksempel
    • vi kunne identifisere oss med personene i filmen;
    • identifisere seg med de undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller flere ting);
    bringe under samme begrep

plassere

verb

Opphav

av fransk place ‘sted’

Betydning og bruk

  1. sette eller legge noe på et sted;
    gi noe eller noen en plass;
    anbringe
    Eksempel
    • plassere vasen på bordet;
    • jeg plasserte meg i sofaen;
    • hvor skal de plassere skylden?
  2. gi eller få en plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • han plasserte seg som nummer to i konkurransen
  3. kjenne igjen;
    identifisere
    Eksempel
    • jeg kunne ikke plassere henne i farten
  4. Eksempel
    • plassere penger i eiendom

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

fra fransk; jamfør markere

Betydning og bruk

  1. noe som markerer eller står for en egenskap, tilhørighet eller lignende
    Eksempel
    • en sosial markør;
    • måten de kler seg på, er en markør for hvilket politisk ståsted de har
  2. ting, maskindel eller lignende som markerer en stilling, linje eller grense
    Eksempel
    • sette ut markører for å vise hvor banen er
  3. person som markerer såret person, motstander eller lignende under en øvelse
  4. bevegelig merke brukt til å vise posisjon på en dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på en skyteskive;
  6. person som noterer poeng i biljard eller lignende
  7. tegn som brukes til å identifisere en tilstand eller sykdom
    Eksempel
    • de påviste en markør på X-kromosomet
  8. anordning på havbunnen eller på havoverflaten for å lette gjenfinningen av noe

identifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør identifisere

Betydning og bruk

  1. det å identifisere eller bli identifisert
    Eksempel
    • politiet mangler sikker identifikasjon av offeret
  2. Eksempel
    • har du identifikasjon?

identifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • identifiseringen av den døde vil ta tid

nummerlapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lapp med nummer på for å vise plass i kø eller identifisere deltaker i konkurranse eller lignende

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

gjenkjenne

verb

Betydning og bruk

kjenne igjen, identifisere, huske
Eksempel
  • han er lett å gjenkjenne;
  • vitner gjenkjente ransmannen;
  • jeg gjenkjente henne straks

definere

verb

Uttale

defineˊre

Opphav

av latin de- og finire ‘slutte’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. forklare, presisere betydningen av et ord eller innholdet av et begrep;
    Eksempel
    • «dusør» er definert som «finnerlønn»;
    • hvordan vil du definere begrepet ‘demokrati’?
  2. fastsette statusen, innholdet eller identiteten til noe;
    Eksempel
    • dette er definert som en forbrytelse;
    • definere seg som kristen;
    • en følelse som er vanskelig å definere;
    • ha klart definerte oppgaver