Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

hall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫll femininum

Betydning og bruk

  1. stor sal der det er høyt under taket, ofte til festbruk eller diverse praktiske formål
    Eksempel
    • folkemøte i den store hallen i rådhuset
  2. bygning som inneholder en hall (1, 1)

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som hall (1

Betydning og bruk

rom innenfor en éntre eller inngang og med inngang til de andre rommene;
stor entré;
Eksempel
  • leiligheten består av tre rom, kjøkken og hall

hall 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hallr m

Betydning og bruk

  1. hallende, skakk eller skjev stilling
    Eksempel
    • stå på hall
  2. sted som heller;
    Eksempel
    • det begynte å bli grønt nord i hallene

hall 4

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Betydning og bruk

som ligger eller står skjevt
Eksempel
  • båten er hall

halle

verb

Opphav

norrønt halla

Betydning og bruk

stå eller ligge på skrå;
Eksempel
  • halle framover;
  • halle mot venstre

mathall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall med serveringssteder og utsalgssteder for matvarer

bowlinghall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall til å spille bowling i

urnehall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1 i krematorium der de avdødes urner oppbevares

ankomsthall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hall (1, 1) der reisende ankommer
Eksempel
  • flyplassens ankomsthall

gildehall

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør hall (1

Betydning og bruk

møtehall, festsal