Avansert søk

115 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

hale 2

verb

Opphav

norrønt hala; av lavtysk

Betydning og bruk

trekke eller dra med lange, kraftige tak
Eksempel
  • hale i hver sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • de halte og dro av alle krefter;
  • hale inn fisken;
  • hale av sted med noen;
  • jeg måtte hale svarene ut av henne

Faste uttrykk

  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekke, forlenge
    • hale ut tiden

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Betydning og bruk

  1. bøyelig, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Eksempel
    • logre med halen
  2. noe som ligner på en hale (1, 1)
    Eksempel
    • halen på flyet ble helt ødelagt;
    • kometen har en lang, lysende hale
  3. noe som følger etter noe
    Eksempel
    • de hadde en hale med unger etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina

heise opp

Betydning og bruk

løfte eller hale opp;
Se: heise
Eksempel
  • heise kassa opp med tau og talje;
  • heise opp buksene;
  • heise seg opp etter armene

vinne innpå

Betydning og bruk

hale innpå;
Se: vinne

stopp en hal

Betydning og bruk

(etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt;
Se: hal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cauda ‘hale’

Betydning og bruk

  1. rekke av personer eller kjøretøyer som venter på tur for å komme til eller for å komme videre
    Eksempel
    • stille seg i kø;
    • de står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • køen strekker seg flere hundre meter
  2. siste og største del av en militæravdeling på marsj
    Eksempel
    • slutte seg til køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som ble brukt for å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk å støte kulene med i biljard eller kurong

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dra, føre i en annen retning, hale (2, slite framover
    Eksempel
    • trekke dyna over seg;
    • trekke tenner;
    • trekke (opp) klokka;
    • trekke lodd
    • refleksivt:
      • det trekker opp til uvær;
      • saueflokken trakk sammen i et hjørne;
      • de trekker ikke godt sammeni overført betydning: de går ikke godt sammen;
      • NN trakk forslagettrakk det tilbake
  2. suge opp;
    ta til seg
    Eksempel
    • støvlene trekker vann;
    • gode tilbud trekker kunder;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • prostituerte trekker i strøketskaffer seg kunder;
    • trekke kaffe, telage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
  3. Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt;
    • trekke veksler påse veksel;
    • vi må trekke på egne krefter;
    • vi har en ekspertgruppe vi kan trekke på i ulike sammenhenger
  4. sette eller sy trekk (2, 8)
    Eksempel
    • trekke om den gamle sofaen
  5. dra i flokk, være på vei
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  6. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke på
    utnytte, dra fordel av
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
    • trekke seg som partileder
  • trekke seg inn i seg selv
    isolere seg
  • trekke ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • arrangementet trakk ut

slep 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slepe
    Eksempel
    • ta en båt på slep;
    • ha en flokk unger på slepetter seg som en hale
  2. hardt arbeid, strev
    Eksempel
    • slit og slep
  3. noe som blir slept
    Eksempel
    • et tømmerslep;
    • bruden hadde kjole med langt slep

rumpe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg datt på rumpa;
    • vrikke på rumpa
  2. Eksempel
    • en bukse med hull på rumpa

Faste uttrykk

  • sitte på rumpa
    være passiv