Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

grunne 2

verb

Opphav

av grunn (1

Betydning og bruk

  1. mest foreldet: grunnlegge
    Eksempel
    • grunne et rike, en by
  2. bygge på (som grunn, årsak)
    Eksempel
    • grunnet oppussing vil forretningen være stengt inntil viderepå grunn av;
    • konklusjonen grunner seg på feiltolkninger
  3. gi grunnstrøk med maling
    Eksempel
    • grunne huset

grunne 3

verb

Opphav

av grunn (2

Betydning og bruk

  1. bli grunn
    Eksempel
    • her grunner det
  2. gjøre grunn
    Eksempel
    • sanden grunner opp kanalen

grunne 4

verb

Opphav

norrønt gruna, jamfør lavtysk grunden; i eldre form grunde

Betydning og bruk

tenke dypt, spekulere, gruble
Eksempel
  • grunne ut en plan;
  • grunne over, på noe

grunne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av grunn (2

Betydning og bruk

grunt sted i vannet
Eksempel
  • vite hvor grunnene er;
  • båten gikk på en grunne

grunn 2

adjektiv

Opphav

norrønt grunnr; trolig beslektet med grunn (1 med betydning ‘havbunn’

Betydning og bruk

  1. ikke dyp
    Eksempel
    • grunn jord;
    • en grunn elv
  2. i overført betydning: overflatisk
    Eksempel
    • ha grunne kunnskaper;
    • en grunn natur

helle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
    Eksempel
    • legge heller foran inngangen;
    • støpte heller
  2. jernplate til å steke på;
    Eksempel
    • steke lefser på helle
  3. fast lag eller flate (for eksempel av hard jord eller is);
  4. flat liten grunne (1 av berg i sjø eller vann;
    flatt berg ved sjøen

gå nedenom og hjem

Betydning og bruk

gå til grunne;

nedenom

preposisjon

Betydning og bruk

  1. i bue omkring lenger nede
    Eksempel
    • vi gikk nedenom tjernet
  2. brukt som adverb: på et sted lenger ned
    Eksempel
    • komme nedenom og se på lokalene

Faste uttrykk

  • gå nedenom og hjem
    gå til grunne

kåle

verb

Opphav

jamfør norrønt kálast ‘gå til grunne’; av kål

Betydning og bruk

  1. skjære blader av rotfrukter
  2. ødelegge, gjøre ende på
    Eksempel
    • kåle det til for seg selv

studere

verb

Opphav

norrønt studera, latin studere ‘strebe etter, beflitte seg på noe’; se studium

Betydning og bruk

  1. utdanne seg ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • studere ved Universitetet i Bergen;
    • studere til lege;
    • studere filologi
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • studerende ungdom
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • han er en studert mannutdannet, belest
  2. sette seg inn i;
    granske
    Eksempel
    • han har studert forholdene i landet grundig;
    • studere reiseruten nøye
    • betrakte nøye
      • studere en fra topp til tå
  3. Eksempel
    • jeg studerer på om vi skal slå til;
    • stå og studere på noe