Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
180 treff
Bokmålsordboka
180
oppslagsord
gitt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
opplagt
(1)
,
innlysende
Eksempel
resultatet er gitt
;
ta for gitt
Artikkelside
gitt
,
gett
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt sist i setning for å understreke det en sier
Eksempel
det skal jeg si deg,
gitt
!
det er travle dager, gitt!
Artikkelside
gi
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gefa
Betydning og bruk
la få, (over)rekke, levere
Eksempel
gi noen avisen
;
gi gjenlyd
;
gi tapt
;
gi noen skylden for noe
;
gi noen juling
;
gi noen bank
;
gi en anledning til noe
;
gi eksempel
;
gi svar
;
gi lov
;
gi samtykke
;
gi hjelp
;
gi gass
;
gi akt
;
gi tål
;
gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
Gud gi det var sant!
mate
(1)
,
fôre
(
2
II
, 1)
Eksempel
gi dyra mat
la få som gave
;
skjenke
(3)
,
donere
Eksempel
gi penger
;
gi gaver
;
gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe
;
ofre
Eksempel
gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
gi en konsert
;
gi en middag
;
gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
det gis ingen annen forklaring
;
det gas ingen annen mulighet
kaste av seg
;
yte, prestere
;
skaffe
;
produsere
Eksempel
gi resultater
;
gi liten avkastning
;
jorda gir lite av seg
;
det gir meg ingenting
;
gi av seg selv
betale
(1)
Eksempel
hva gav du for bildet?
jeg skulle gitt mye for å vite det
Faste uttrykk
gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet
;
gi blanke blaffen i vedtaket
;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme
(
2
II)
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
om underlag:
svikte
(1)
isen gav etter under ham
;
bjelkene gav etter
om person: føye seg, vike
gi etter for fristelsen
;
til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården
;
gi fra seg pengene
;
gi fra seg makten
;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
opplyse om
;
offentliggjøre
gi opp navn og adresse
;
gi opp inntekten fra det siste året
slutte å kjempe, resignere; bryte
;
jamfør
oppgi
gi opp håpet
gi seg
avta i styrke
;
gå over
kulda har gitt seg
;
stormen har gitt seg
;
sykdommen har gitt seg
gi etter
(2)
;
bøye seg
hun måtte gi seg på det
slutte
(1)
nå får du gi deg for i dag
;
gi deg med det tullet
gi seg av sted
begynne å fare
eller
gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare
eller
gå
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt
;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi ut
dele
gi ut informasjon helsetilstand
sende bøker, blad og lignende ut på markedet
;
publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille
;
tie
(1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt
;
se ned på (noen)
Artikkelside
dato
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘(det) som er gitt’, bøyingsform av
datum
Betydning og bruk
(nummer for) viss dag (i måneden)
Eksempel
på samme dato
;
en passende dato
;
datoen i dag
;
si en eksakt dato
;
finne en endelig dato til arrangementet
;
angi sted og dato
tid for
opprinnelse
Eksempel
problemet er ikke av ny
dato
;
denne skikken er av gammel dato
Faste uttrykk
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
gå ut på dato
gå over
holdbarhetsdatoen
maten går ut på dato
;
melka har gått ut på dato for lengst
bli
foreldet
,
umoderne
eller
avleggs
slike holdninger er gått ut på dato
;
infrastrukturen har gått ut på dato
sette en dato
bestemme hvilken dag noe skal skje
sette en dato for bryllupet
;
arrangøren har ikke satt noen dato ennå
Artikkelside
tyvstart
,
tjuvstart
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i idrett: det å starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
start på forhånd
Eksempel
tyvstarten på feiringen
Artikkelside
tyvstarte
,
tjuvstarte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
i idrett
: starte før startskuddet
eller
kommandoordet er gitt
i overført betydning
: begynne med
eller
sette noe i gang før tiden
Eksempel
tyvstarte
med å offentliggjøre budsjettframlegget
Artikkelside
stemmerett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rett
(
2
II
, 1)
til å
stemme
(
2
II
, 1)
i et gitt valg, særlig stortings-
eller
kommunevalg
Eksempel
det er viktig å bruke stemmeretten
Artikkelside
lyd
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hljóð
‘påhør(ing), stillhet, det å tie’
Betydning og bruk
vibrasjoner som påvirker høreorganene
;
hørselsinntrykk
;
låt
(1)
,
tone
(
1
I
, 1)
Eksempel
en raslende
lyd
;
høre
lyden
av stemmer
;
fly som går fortere enn
lyden
;
han fikk ikke fram en
lyd
som etterledd i ord som
gjenlyd
ulyd
vellyd
anledning til å bli hørt
;
stillhet
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en språklyds plassering
;
i ord som
framlyd
,
innlyd
og
utlyd
språklyd
;
jamfør
lyd
(
3
III)
Faste uttrykk
gi lyd
si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
gi lyd fra seg
la høre fra seg
de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
pipa får en annen lyd
si noe annet enn før
;
bli føyelig
;
gjøre kuvending
slå til lyd for
banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
prøve å vekke interesse for noe
;
gjøre framlegg om noe
Artikkelside
lege i spesialisering
Betydning og bruk
lege
(
1
I
, 1)
som er under opplæring for å bli
spesialist
(1)
i ett gitt felt
;
forkorting
LIS
;
Se:
lege
Eksempel
en lege i spesialisering er ferdig utdannet lege, men har ikke fullført spesialiseringen sin
;
han er lege i spesialisering i kirurgi
Artikkelside
lege
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
læknir
,
læknari
, av
lækna
‘helbrede’
Betydning og bruk
person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
Eksempel
oppsøke
lege
;
sende bud etter
legen
;
en allmennpraktiserende
lege
som etterledd i ord som
fastlege
overlege
øyelege
brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en
lege
(
1
I
, 1)
i ord som
dyrlege
tannlege
Faste uttrykk
lege i spesialisering
lege
(
1
I
, 1)
som er under opplæring for å bli
spesialist
(1)
i ett gitt felt
;
forkorting
LIS
en lege i spesialisering er ferdig utdannet lege, men har ikke fullført spesialiseringen sin
;
han er lege i spesialisering i kirurgi
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100