Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 181 oppslagsord

gitt

adjektiv

Betydning og bruk

opplagt (1), innlysende

Eksempel

resultatet er gitt;
ta for gitt

Artikkelside

gitt, gett

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt sist i setning for å understreke det en sier

Eksempel

det skal jeg si deg, gitt!
det er travle dager, gitt!

Artikkelside

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

la få, (over)rekke, levere
Eksempel
- gi noen avisen;
- gi gjenlyd;
- gi tapt;
- gi noen skylden for noe;
- gi noen juling;
- gi noen bank;
- gi en anledning til noe;
- gi eksempel;
- gi svar;
- gi lov;
- gi samtykke;
- gi hjelp;
- gi gass;
- gi akt;
- gi tål;
- gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
- Gud gi det var sant!
mate (1), fôre (2, 1)
Eksempel
- gi dyra mat
la få som gave;
skjenke (3), donere
Eksempel
- gi penger;
- gi gaver;
- gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
ofre
Eksempel
- gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
- det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
- gi en konsert;
- gi en middag;
- gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
- det gis ingen annen forklaring;
- det gas ingen annen mulighet
kaste av seg;
yte, prestere;
skaffe;
produsere
Eksempel
- gi resultater;
- gi liten avkastning;
- jorda gir lite av seg;
- det gir meg ingenting;
- gi av seg selv
betale (1)
Eksempel
- hva gav du for bildet?
- jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet;
gi blanke blaffen i vedtaket;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme (2
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
- om underlag: svikte (1)
  isen gav etter under ham;
  bjelkene gav etter
- om person: føye seg, vike
  gi etter for fristelsen;
  til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården;
gi fra seg pengene;
gi fra seg makten;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
- opplyse om;
  offentliggjøre
  gi opp navn og adresse;
  gi opp inntekten fra det siste året
- slutte å kjempe, resignere; bryte;
  jamfør oppgi
  gi opp håpet
gi seg
- avta i styrke;
  gå over
  kulda har gitt seg;
  stormen har gitt seg;
  sykdommen har gitt seg
- gi etter (2);
  bøye seg
  hun måtte gi seg på det
- slutte (1)
  nå får du gi deg for i dag;
  gi deg med det tullet
gi seg av sted
begynne å fare eller gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare eller gå
gi seg over
overgi seg;
miste motet;
bli helt maktesløs eller himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi ut
- dele
  gi ut informasjon helsetilstand
- sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
  publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille;
tie (1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt;
se ned på (noen)

Artikkelside

særinteresse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særskilt interesse (4) eller verdi for en person eller gruppe
Eksempel
- de enkelte gruppers særinteresser måtte vike
aktivitet eller hobby som er av særskilt betydning for en gitt gruppe;
jamfør interesse (3)
Eksempel
- ved siden av jobben har hun mange særinteresser

Artikkelside

menig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Betydning og bruk

som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
alminnelig;
jamfør menigmann
Eksempel
- den menige mann;
- menige partimedlemmer
i militæret: som ikke har befalsgrad
Eksempel
- en menig soldat
- brukt som substantiv:
  korporaler og menige

Faste uttrykk

ledende menig
grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører

Artikkelside

synkroni

substantiv hankjønn

Opphav

av synkron

Betydning og bruk

studium av ett eller flere språks tilstand i en gitt periode eller på et bestemt tidspunkt uten hensyn til forhistorien;

til forskjell fra diakroni

Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

(nummer for) viss dag (i måneden)
Eksempel
- på samme dato;
- en passende dato;
- datoen i dag;
- si en eksakt dato;
- finne en endelig dato til arrangementet;
- angi sted og dato
tid for opprinnelse
Eksempel
- problemet er ikke av ny dato;
- denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
gå ut på dato
- gå over holdbarhetsdatoen
  maten går ut på dato;
  melka har gått ut på dato for lengst
- bli foreldet, umoderne eller avleggs
  slike holdninger er gått ut på dato;
  infrastrukturen har gått ut på dato
sette en dato
bestemme hvilken dag noe skal skje
sette en dato for bryllupet;
arrangøren har ikke satt noen dato ennå

Artikkelside

tyvstart, tjuvstart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: det å starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
start på forhånd
Eksempel
- tyvstarten på feiringen

Artikkelside

tyvstarte, tjuvstarte

verb

Betydning og bruk

i idrett: starte før startskuddet eller kommandoordet er gitt
i overført betydning: begynne med eller sette noe i gang før tiden
Eksempel
- tyvstarte med å offentliggjøre budsjettframlegget

Artikkelside

stemmerett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (, 1) til å stemme (, 1) i et gitt valg, særlig stortings- eller kommunevalg

Eksempel

det er viktig å bruke stemmeretten

Artikkelside

Resultat per side: