Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkningsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!

gård 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

større bolighus eller forretningsbygg (i en by)
Eksempel
  • det ligger ni gårder i denne gata

oppstalling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å setje på stall
Eksempel
  • oppstalling av dyr og fôr koster mye;
  • gården har et bygg til oppstalling av traktor og annet utstyr

proprietær 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin proprius ‘egen’

Betydning og bruk

om eldre forhold: gårdeier som ikke drev gården selv;

odelsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Betydning og bruk

  1. rett som medlemmer av en slekt etter visse regler har til å eie eller løse inn en jordbrukseiendom som har vært i slektas eie i minst tjue år
    Eksempel
    • det er hun som har odelsretten på gården
  2. del av rettssystemet som gjelder odel

odelsfri

adjektiv

Betydning og bruk

om fast eiendom: som det ikke hefter odelsrett
Eksempel
  • gården er odelsfri

overta

verb

Betydning og bruk

  1. få eller ta til eie (eller ta i bruk) noe som en annen har eid (eller brukt);
    ta over drift av
    Eksempel
    • han overtok gården etter faren
  2. ta på seg ansvar, oppgave eller lignende som en annen har hatt før;
    gå inn i stilling, verv eller lignende etter en annen
    Eksempel
    • overta ansvaret for noe;
    • han skal overta som statsminister
  3. komme i stedet for;
    fylle plassen til
    Eksempel
    • perioden da cd-en overtok for vinylplatene

oppalet, oppalt

adjektiv

Opphav

jamfør ale (2

Betydning og bruk

som er alet eller fostret opp
Eksempel
  • grisen var oppalet på gården;
  • søstrene var født og oppalet i bygda

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem

nyrydding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rydde (2) land som ikke før har vært dyrket;
jamfør nyrydde
Eksempel
  • hun driver med nyrydding av jorda for å utvide gården