Bokmålsordboka
nyrydde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nyrydde | nyrydder | nyrydda | har nyrydda | nyrydd! |
| nyryddet | har nyryddet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nyrydda + substantiv | nyrydda + substantiv | den/det nyrydda + substantiv | nyrydda + substantiv | nyryddende |
| nyryddet + substantiv | nyryddet + substantiv | den/det nyryddede + substantiv | nyryddede + substantiv | |
| den/det nyryddete + substantiv | nyryddete + substantiv | |||
Betydning og bruk
rydde (2) land som ikke har vært dyrket før