Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)

osteoplastikk

substantiv hankjønn

Opphav

av plastikk

Betydning og bruk

operasjon i skjelettet, for eksempel for å fylle en knokkeldefekt med nytt, friskt beinvev

organdonor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gir et friskt organ, for eksempel lunge eller nyre, til transplantasjon;
jamfør donor (2)
Eksempel
  • han har registrert seg som organdonor

organdonasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

donasjon av et friskt organ, for eksempel hjerte eller nyre, til transplantasjon

organtransplantasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å operere et friskt organ (1) fra ett individ inn i et annet
Eksempel
  • han har problemer med nyrene og trenger organtransplantasjon

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen

kule 4

verb

Opphav

beslektet med kald og kuling

Betydning og bruk

blåse friskt, særlig om kald vind

hofte, hoft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

område rundt hvert hofteledd
Eksempel
  • være smal over hoftene

Faste uttrykk

  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter

nebb

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som norrønt nef ‘nese, nebb’

Betydning og bruk

  1. tilspisset, hornkledd del av kjevepartiet hos fugler og enkelte andre dyr
    Eksempel
    • stæren hadde en mark i nebbet
  2. brukt spøkefullt om munn eller nese
  3. ting som har form som et nebb;
    jamfør sausenebb

Faste uttrykk

  • blek om nebbet
    om ansiktsuttrykk: blek og rådvill
  • enhver fugl synger med sitt nebb
    • alle synger på sin måte, så godt de kan
    • alle gjør ting på sin måte
  • henge med nebbet
    være motløs
  • med nebb og klør
    med alle midler en har til rådighet
    • kjempe med nebb og klør for å få sin rett
  • opp med nebbet!
    friskt mot!

minne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt minni

Betydning og bruk

  1. evne til å minnes;
    Eksempel
    • ha dårlig minne;
    • episoden bet seg fast i minnet
  2. noe en husker
    Eksempel
    • ha gode minner;
    • friske opp igjen gamle minner;
    • den kvelden ble et minne for livet;
    • lyse fred over noens minne
  3. ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
    Eksempel
    • dette bildet skal du få til minne om meg;
    • ruinene er et minne om krigen;
    • en tale til minne om den avdøde

Faste uttrykk

  • ha i friskt minne
    huske noe godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe